Økonomisk utvikling i Latin-Amerika

I utdraget under fra en kronikk i Dagbladet 15.desember 1993, trekker økonomen Ole Peter Krabberød fram positive trekk ved utviklingen i noen latinamerikanske land etter 1980. Les teksten og besvar oppgavene.

Oppgave

  1. Hvilke positive trekk ved den økonomiske utviklingen er det Krabberød peker på?
  2. Er det områder i samfunnet er det som ikke får del i denne positive utviklingen?
  3. Diskuter årsakene til at den positive økonomiske utviklingen fra 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene de senere årene har snudd.

Kilde

Økonomisk utvikling i Latin-Amerika

(...) Chile fortjener oppmerksomhet. Et av verdens mest forhatte regimer har etter et sammenbrudd i 1982 etablert et økonomisk fundament som få har greid å kopiere. Også jeg kjenner forhistorien, overgrepene og det faktum at de lavere inntektsgrupper sent kom med i velstandsutviklingen. Likeså at det gamle regimet fremdeles har innflytelse på den nåværende demokratiske regjeringen.

Imidlertid må det være lov å erkjenne at den åpne økonomien har gitt en vekst som i hovedsak er reinvestert i videre næringsutvikling, men også i bedret infrastruktur, boliger, helse og utdanning. Arbeidsledigheten er kanskje lavere enn i EF og absolutt den laveste i Latin-Amerika. Minimumslønningene er blant de høyeste. En stram finanspolitikk har beroliget de utenlandske investorene, som fortsatt investerer til tross for at vekslekursen utvikler seg for dem negativt, og lønninger og skatter øker. Selv om fordelingen etter min oppfatning kan bli mye bedre, er det tross alt noe å fordele.

Latin-Amerika opplever i dag både en av- og utvikling. Televerk, elektrisitetsselskaper og havnemonopoler privatiseres og slankes. De som taper er ansatte i tidligere beskyttede næringer, byråkrati og statsselskap, som oppdager at sugerøret inn i statskassen tas bort. Veksten skjer i privat sektor, men den offentlige satsing inkluderer flere virkemidler. Subsidiering av nye eksportprodukter, kredittlinjer til småbedrifter, infrastrukturutbygging og handelsavtaler som Nafta (North American Free Trade Association) og Mercusur. Tollmurer bygges ned og handelen vokser. Argentina bytter kjøtt og melk mot brasilianske biler og maskiner, og eksport av utradisjonelle produkter fra småbedrifter inkluderer jeans, sykkelseter, laks, kiwi, møbler og datamaskiner fra ulike land.

De svakeste punktene i denne utviklingen er begrenset satsing på forskning og utdanning, byråkrati og korrupte domstoler, for liten skatteinngang, samt et etterslep i å fordele veksten med de brede massene. Presset på miljøet er også stort etter mange år med passivitet. Men etter 10 år med tilbakegang, autoritære regimer og skarpe politiske motsetninger er det nå allikevel grunnlag for en forsiktig optimisme.