ET MØTE MED MYANMAR/BURMA

Av Asle Sveen

Inngangen til Aung San Suu Kyis hus i Yangon. Mens hun satt i husarrest, holdt hun flere oppmuntrende taler til tilhengerne sine fra innsiden av gjerdet. Portrettet over porten er av hennes far, Aung San, den store frigjøringshelten som ble myrdet av politiske motstandere i 1947 – da datteren bare var to år.

Foto: Asle Sveen
Inngangen til Aung San Suu Kyis hus i Yangon. Mens hun satt i husarrest, holdt hun flere oppmuntrende taler til tilhengerne sine fra innsiden av gjerdet. Portrettet over porten er av hennes far, Aung San, den store frigjøringshelten som ble myrdet av politiske motstandere i 1947 – da datteren bare var to år. Foto: Asle Sveen

I 2015 skal det være frie valg i Myanmar for første gang siden 1990. Valget ble den gang overlegent vunnet av partiet som ble ledet av Aung San Suu Kyi – noe som førte til at landets militærjunta underkjente valgresultatet og satte Suu Kyi i husarrest. Hun fikk fredsprisen året etter og ble et modig symbol for kravet om demokrati og menneskerettigheter.

Den brutale militærjuntaen fikk ikke orden på økonomien og Myanmar forble et av Asias fattigste land. I 2011 kom et omslag. Den tidligere generalen Thein Sein ble president. Han innledet samtaler med Suu Kyi, løslot henne fra husarrest og lovet demokratiske reformer. Våren 2012 ble Aung San Suu Kyi valgt inn i Parlamentet, og i juni kunne hun endelig holde sitt Nobelforedrag i Norge.

I februar 2013 reiste jeg med en gruppe rundt i Myanmar. Grunnen til at militærjuntaen endret landets navn fra Burma til Myanmar er at det er befolket av over 100 etniske grupper, ikke bare burmaner. Selv om burmanene er den største (ca. 68 % av en befolkning på ca. 55 millioner), er det syv andre større grupper som i flere år har ligget i konflikt eller krig med sentralregjeringen. Vi merket ikke mye til disse konfliktene fordi vi stort sett var i burmanenes og shanfolkets land. De som det var lettest å komme i kontakt med, var buddhistmunker. Alle vi snakket med, hadde store forhåpninger til at landet ville fortsette å utvikle seg i demokratisk retning, og at levestandarden ville øke. Det mest nedslående var den fiendtlige holdningen fra buddhistene til landets lille muslimske gruppe, rohingyaene.

Det bor ca. 800 000 rohingyaer langs vestkysten mot grensen til Bangladesh. I lang tid er de blitt utsatt for angrep fra militante buddhister som har brent ned landsbyer og massakrert innbyggere. Mange rohingyaer lever fremdeles i flyktningleirer i nabolandene. Sentralregjeringen hevder de er innvandrere fra Bangladesh og vil ikke gi dem status som etnisk gruppe med navnet Rohingya. Thein Sein har fått hard kritikk fra FN for denne holdningen, men heller ikke Aung San Suu Kyi har offentlig forsvart rohingyaenes sak, sannsynligvis fordi den politiske belastningen vil bli for stor.

Vi tilbrakte de siste dagene i hovedstaden Yangon, der vi besøkte boligen der Aung San Suu Kyi satt i husarrest (se bildet fra porten over) og hovedkvarteret til partiet hennes. Et pussig fenomen var at brølet fra tusenvis av mopeder og motorsykler manglet. Disse kjøretøyene ble nemlig forbudt i gatene etter at en general ble påkjørt.
Oppsummert kan en si at det blir spennende å følge Myanmar de nærmeste årene. Vil landet fortsette den demokratiske utviklingen med et fritt valg i 2015 ? Kommer Aung San Suu Kyi til å vinne, og hva slags politikk vil hun i så fall føre overfor de mange etniske minoritetene?