For og imot EEC i 1972

Oppgave

  1. Studer de to kildene og lag en liste over ti viktige argumenter for og imot EEC.
  2. Hvilke momenter er nye sammenliknet med oppropet fra de 143 i 1961? Se kildeoppgave "Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143".
  3. Er det noen av argumentene for og imot EEC fra 1972 som brukes for og imot EU i dag?
  4. Er det noen argumenter fra 1972 som det ikke går å bruke i dag?

Kilde

Ja til samarbeid

Lederartikkel i Ja til EF nr. 2, juni 1972.

Vi nærmer oss sommerferien, og dermed går vi snart inn i siste fase av kampanjen foran folkeavstemningen om EF. Vi kom utvilsomt sent i gang på Ja-siden, men nå er det ingen tvil om at vi er på rett vei. Meningsmålingene fra Norsk Gallup taler sitt tydelige språk. Det er avgjort grunnlag for optimisme.

Men ennå er kampen langt fra vunnet. Ifølge Gallup er vi ennå ikke jevnsterke med nei-folkene. Derfor må vi nå sette alle krefter inn for snarest mulig å få flertallet over på vår side. Dette betyr at kampen vil bli skjerpet ytterligere, frontlinjene skarpere. I denne situasjonen påligger det oss alle et stort ansvar.

I "Ja til EF"-aksjonen vil vi anstrenge oss for å føre kampanjen med saklig argumentasjon og blanke våpen.

Vi kan komme til å få en opphetet diskusjon i ukene og månedene fremover, et politisk klima som er uvanlig her hjemme. Det er i en slik situasjon at gehalten i vår politiske kultur virkelig blir satt på prøve.

Gledeligvis blir det nå mer og mer klart for folk at et medlemskap i EF ikke betyr at vi gir opp landets selvstendighet eller går opp i en "forbundsstat" eller endog en "superstat". Franskmenn, briter, nederlendere og de andre folk det her er tale om å samarbeide med, har alle slåss mer enn en gang i historien for å overleve som selvstendige nasjoner. Ingen av dem vil gi fra seg råderetten i sitt eget samfunn. Franskmenn vil styre i Frankrike, briter i Storbritannia, nordmenn i Norge. Selvfølgelig. Men alle er villig til å gi fra seg noe selvråderett for i fellesskap å nå fram til effektive løsninger på oppgaver som ingen i dag kan beherske på snevert nasjonalt grunnlag. Så enkelt er det.

Og i samme grad som man i Fellesskapet er innstilt på å samarbeide positivt og effektivt, i samme grad har man også mulighet for aktiv medinnflytelse over utviklingen. Enten man liker EF eller ei, så må man erkjenne at samarbeidet vil omfatte noen av verdens mest kunnskapsrike nasjoner og avanserte samfunn. I alt ca. 250 millioner mennesker som gjennom sine nasjoner og gjennom Fellesskapet kan komme til å spille en ganske avgjørende rolle, ikke bare i vår egen verdensdel, men også i verdenssamfunnet.

EF vil trolig komme til å få en meget stor betydning på alle de felter som politisk engasjerte mennesker i dag er opptatt av. Det gjelder f.eks. fredsspørsmålene i Europa, håpet om en fortsatt avspenning og positivt samarbeid mellom øst og vest. Det gjelder kampen mot forurensningene og for bedre fysisk miljø. Det gjelder arbeidet for å gjøre slutt på valutakrisene og de uheldige konjunktursvingningene. Det gjelder oppgavene i u-hjelpen og for større utjevning og rettferdighet i verdenssamfunnet.

Skulle vi frivillig velge å frata Norge mulighetene for aktiv medinnflytelse på den kurs som EF velger? Skulle Norge være tilfreds med å innta en kritiserende tilskuerrolle? Vi bør ha såpass tiltro til vår egen evne og til våre argumenter at vi velger å gå inn i EF og der arbeide sammen med de mange som deler våre synspunkter – for å påvirke Fellesskapets holdning i den retning vi ønsker.

Norge hører hjemme i vest, i fortsatt samarbeid på alle felter med de vest-europeiske demokratier, først og fremst våre nærmeste Nordsjø-naboer Danmark og Storbritannia. Hvis vi sier nei i september, da skiller vi lag med disse nasjoner i denne uhyre viktige sak. I så fall velger vi i samme politiske plassering som de nøytrale land Sverige, Sveits og Østerrike, som jo velger sin plass i forhold til EF nettopp fordi de er nøytrale. Det store flertall i Stortingets utenrikskomité har i sin innstilling om markedsmeldingen gjort det fullstendig klart hva dette på litt lengre sikt ville bety for vårt land utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk. Dette er et hovedspørsmål i EF-saken:

Hvor hører Norge egentlig politisk hjemme i Europa? Vi kan ikke si nei til EF og samtidig tro at vi fullt og helt kan være med i samarbeidet i Vest-Europa. Bare et klart ja sikrer Norges rette plass og trygger landets framtid.

Norge og EEC – hva saken gjelder

Denne brosjyren ble utgitt av Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet før folkeavstemmingen i 1972.


Uttalelser fra ledende politikere og fra Fellesmarkedets organer gjør det klart at VEST-EUROPA SKAL SAMLES TIL EN POLITISK UNION – TIL EN "TREDJE SUPERMAKT". Spørsmålet til hver nordmann er derfor: SKAL VI OPPGI NORGE SOM NASJONALSTAT OG GÅ INN SOM EN DEL AV EN VESTEUROPEISK STATSDANNELSE?

ØKONOMISK OG POLITISK UNION

  • Gradvis avskaffelse av all toll og andre restriksjoner på handelen.
  • Bort med subsidier og støtteordninger.
  • Felles tollmur mot resten av verden.
  • Fri etableringsrett, fri kapitalbevegelse, fritt arbeidsmarked.
  • "En økonomisk og monetær union".
  • Konsultasjon mellom EEC-landene om utformingen av de nasjonale budsjetter.
  • Mot fullstendig overføring av alle viktige økonomiske beslutninger til Fellesmarkedet innen 1980. (Werner-planen, som også fastslår den nære sammenheng mellom økonomi og politikk.)

KONSEKVENSER VED NORSK MEDLEMSKAP I EEC

  • En nasjonal sysselsettingspolitikk blir virkningsløs.
  • Arbeidsledighet i Europa vil via det frie arbeidsmarked forplante seg hit. Vi kan ikke begrense importen av fremmedarbeidere, disse vil konkurrere om arbeidsplassene på like vilkår med norske arbeidstakere.
  • Vår distrikts- og bedriftslokaliseringspolitikk må oppgis.
  • år vernetollen forsvinner må store deler av heimeindustrien, ofte lokalisert til industrifattigere strøk, legges ned.
  • Jordbruket skal struktureres i retning av storbruk.
  • Landbruksbefolkningen skal reduseres med ca. 50 % på 10 år.
  • Premier for å nedlegge jordbruksarealer.
  • Offentlig støtte til nydyrking skal vekk.
  • Lover som hindrer bruk av jord til boligbygging og industriformål skal fjernes (Mansholt-planene).
  • Fiskerigrensa på 12 mil skal vekk.
  • Utlendinger får rett til å fiske i norske kystfarvann, rett til å ilandføre fisk, og rett til å etablere egne foredlingsanlegg (som vil bli lokalisert til de største byene).
  • Avfolking av store deler av kyst- og bygde-Norge.
  • Større innflytting til pressområdene.
  • Større press på boligmarked, arbeidsmarked, offentlige kommunikasjonsmidler osv. i byene.
  • Utkant-Norge avfolkes og ressurser blir liggende uutnyttet.
  • Sentralisering av næringsvirksomhet og befolkning.
  • Tap av politisk kontroll med næringslivet (utenlandske multinasjonale monopoler), fremmedarbeidere vil bli brukt til å presse lønnsnivået til arbeidstakere i Norge.

UTNYTTELSEN AV VÅRE NATURRESSURSER

  • EEC-landene utnytter i dag stort sett sine naturlige ressurser.
  • Etter Roma-traktaten kan utlendinger kjøpe opp og bygge ut våre energi- og ressurskilder.
  • Dette vil sannsynligvis skje i en kort, hektisk periode.
  • Vi avskjærer oss fra en jevn og harmonisk utvikling for oss selv og våre etterkommere.

HYTTETOMTER OG FRIAREALER

  • Det er stor befolkningstetthet i dagens EEC-Europa.
  • Om Norge kommer med kan utlendinger kjøpe opp tomter og områder i skjærgården, i skogen og på fjellet.
  • Utlendinger vil også fritt kunne drive turistnæring.

VARIGE SÆRORDNINGER – EN ILLUSJON

  • Brussel-kommisjonen slår fast at Roma-traktaten må forandres hvis Ministerrådet skal gis muligheter til å innvilge varige særordninger av noen betydning.
  • Hovedtendensen innen EEC: Mot en politisk og økonomisk sentralisert superstat styrt fra Brussel.
    Ingen "varige" særordninger for Norge kan forandre denne tendens.
  • EEC står for sentralisering, fri konkurranse, internasjonal arbeidsdeling.
  • Dette er virkemidler som fort undergraver de eventuelle "varige" særordninger vi måtte få.

VI HAR RÅD TIL Å STÅ UTENFOR EEC

  • Ledende økonomer slår fast: Økonomisk spiller det ingen praktisk rolle om vi kommer med i EEC eller ikke.
  • Vår handel med EEC gjør en gunstig handelsavtale sannsynlig.

KULTURELT – INGEN ISOLERING

  • Vi vil fortsette med å utveksle kulturimpulser med Europa og resten av verden selv om vi ikke går med i EEC.
  • Vår nasjonalstat er en forutsetning for vårt nasjonale bidrag til en felles verdenskultur.

VÅR POLITISKE SUVERENITET

  • Norge får ca. 5 % av stemmevekten i EECs besluttende organer.
  • Kommisjonen og Ministerrådet kan tilsidesette nasjonale beslutninger på praktisk talt hele det økonomiske og sosialpolitiske området.
  • Det betyr å gi fra oss vår politiske selvbestemmelsesrett for all framtid til oppnevnte eksperter.

FREDSARBEID, INTERNASJONALT SAMARBEID OG U-LAND

  • Fred-krig-problemet er et globalt problem.
  • I hovedsak er det knyttet til forholdet fattige/rike land.
  • EEC forutsetter en felles handels- og utenrikspolitikk.
  • EECs politikk overfor u-land er klart utbyttende og blir kritisert fra mange hold, ikke minst fra de EEC-assosierte u-land (Younde-landa).
  • Et aktivt norsk fredsbidrag forutsetter nasjonal selvbestemmelsesrett og vil i praksis bli hemmet eller umuliggjort ved et EEC-medlemskap.

I dag arbeider Norge – som suveren, selvstendig stat – i ca. 80 internasjonale organisasjoner som fremmer internasjonalt samarbeid over landegrensene.