«Grunnsyn og retningslinjer» DNAs nye prinsipp-program 1949

Fra Haakon Lies innledningsforedrag på DNAs landsmøte 1949. (Kilde: DNAs landsmøteprotokoll 1949)

Oppgave

  1. Hva er innholdet i begrepet sosialisme i det nye programmet?
  2. Hvordan skiller dette programmet seg ut fra partiets standpunkter i mellomkrigstiden?

Kilde

Haakon Lies innledningsforedrag

Vi møter en definisjon av sosialismen og det sosialistiske samfunnet som vesentlig utvider den definisjonen som har vært den gjengse, nemlig at sosialismen er læren om en samfunnsordning hvor produksjonsmidlene er gått over på samfunnets hender. I programutkastet gis en langt videre definisjon på sosialismen. Her sies det at "i et sosialistisk samfunn er all samfunnsnyttig virksomhet organisert ut fra omsynet til de felles interesser og for å dekke de virkelige behov hos folk". "Alle mennesker skal ha like gode muligheter til å ta del i utviklingen fram mot større velstand og et rikere liv." "Dette kan best nåes i et samfunn hvor alle grener av samfunnslivet går inn i et organisert samarbeid som står under folkeflertallets vilje og kontroll. Alle skal sikres det som er grunnleggende for et menneskes livslykke - arbeid, hvile, mat, bolig, familieliv, utdannelse og åndsutvikling. Utviklingen fram mot et slikt samfunn skal skje i samsvar med tradisjonene i det norske folkestyre. Vi skal utvide demokratiet til å omfatte hele samfunnslivet, framfor alt den økonomiske virksomheten. Til dette trenger vi en planlegging under folkets kontroll. Ved et forpliktende fellesskap og en planmessig ledelse av samfunnet skal vi sikre den personlige frihet og skape trygghet for alle."

Her trer sosialismen fram som noe langt mer enn blott og bar overføring av produksjonsmidlene fra privat samfunnets eie. Bare for få år siden ble dette betraktet som det alt overskyggende i den sosialistiske læren. Den oppfatningen var den vanlige innenfor bevegelsen vår at alle samfunnsmessige problemer ville være løst den dagen industri, bankvesen og kommunikasjoner gikk over på Statens hender. I dag er vi - ikke minst etter 30 års statssosialisme i Sovjetunionen - på ingen måte trygg på at en slik overføring av all eiendomsrett til staten vil løse den fundamentale oppgaven i samfunnet, nemlig å skape den størst mulige produksjon og den rettferdigst mulige fordeling av produksjonsavkastningen. Vi kan si om Sovjet-Staten, at den på tross av alle sine 5 årsplaner ikke har nådd utover et stadium som er preget av underproduksjonens krisetilstander. Vi vet at dette delvis henger sammen med de store investeringene, krigene og militærbudsjettet; men når en tar landets umåtelige naturlige hjelpekilder i betraktning, gir ikke dette hele forklaringen til at landet i dag uten sammenlikning har den laveste levestandard av alle industrialiserte samfunn.

Vi sverger ikke mer til den lære at sosialismen er gjennomført bare produksjonsmidlene er gått over på statens hender. Om så var tilfelle, kunne også en fascistisk stat være et sosialistisk samfunn hvis den førte produksjonsmidlene over på statens hender. Sosialisme er ikke identisk med statens overtagelse av alle produksjonsmidler. Det sosialistiske samfunnet er det samfunn som best kan trygge menneskets tilværelse, trygge det som er grunnleggende for menneskelig livslykke, noe vi sosialister tror best kan skje der produksjonen blir organisert i samsvar med nasjonal plan og ut fra omsynet til de felles interesser og under folkets kontroll.

Hvor langt en da vil gå i retning av en overføring av eiendomsretten til produksjonsmidlene vil måtte avgjøres ut fra en bedømmelse av de faktorer som gjør seg gjeldende i den enkelte industri, og i denne bedømmelsen vil den menneskelige faktor komme til å spille en avgjørende rolle. Der hvor en overføring av produksjonsmidlene til samfunnets hender fører til øket samfunnsnyttig produksjon, og dermed legger grunnlaget for en større allmenn velstand, der vil en slik overføring være i samsvar med vår målsetting. Men hvor den ikke fører til øket produksjon og øket velstand, der vil vi stille oss negativt til den.