Romatraktaten og Efta-konvensjonen

Teksten nedenfor er hentet fra Ivar Bjørndal (red.): Dokumenter fra vår egen tid, Aschehoug 1972.

Oppgave

Sammenlign Romatraktaten og Efta-konvensjonen. Hvilke forskjeller finner du når det gjelder økonomiske og politiske siktemål?

Kilde

Romatraktaten

Artikkel 1: Ved denne Traktat oppretter de Høye Kontraherende Parter seg imellom et Europeisk Økonomisk Fellesskap.

Artikkel 2: Fellesskapet har til oppgave å fremme en harmonisk utvikling av den økonomiske virksomhet i Fellesskapet som helhet, en uavbrutt og avbalansert vekst, økt stabilitet, en stadig sterkere stigning i levestandarden, og nærmere forbindelser mellom de stater det forener.

Artikkel 3: For å nå de mål som er satt i foregående artikkel, skal Fellesskapets virksomhet, på de vilkår og i det tempo Traktaten fastsetter, gå ut på:

  1. å oppheve, medlemsstatene imellom, toll og kvantitative restriksjoner ved innførsel og utførsel av varer, samt alle andre tiltak med tilsvarende virkning,
  2. å fastsette en felles tolltariff og en felles handelspolitikk overfor tredjeland,
  3. å fjerne, medlemsstatene imellom, hindringer for den frie bevegelighet for personer, tjenesteytelser og kapital,
  4. å innføre en felles politikk på landbrukets område,
    å innføre en felles politikk på transportens område,
    å innføre en ordning som sikrer at konkurransen på det felles marked ikke blir vanskeliggjort,
  5. å gjennomføre tiltak som gjør det mulig å samordne medlemsstatenes økonomiske politikk og forebygge mangel på likevekt i deres betalingsbalanser,
  6. å bringe de nasjonale lovgivninger nærmere hverandre i den utstrekning det er nødvendig for at det felles marked skal virke,
  7. å opprette et Europeisk Sosialfond med sikte på å bedre arbeidsmulighetene for arbeidstakere og bidra til en stigning i deres levestandard,
  8. å opprette en Europeisk Investeringsbank med sikte på å fremme Fellesskapets økonomiske vekst ved å skape nye ressurser,
  9. å assosiere seg med de oversjøiske land og områder med sikte på å øke samhandelen og i fellesskap å fremme den økonomiske og sosiale utvikling.

Artikkel 4:

    • De oppgaver som er gitt Fellesskapet, skal gjennomføres av
      – en Forsamling;
      – et Råd;
      – en Kommisjon;
      – en Domstol;
    • Hvert enkelt organ skal handle innenfor rammen av den myndighet det er tillagt ved denne Traktat.
    • Rådet og Kommisjonen skal bistås av en Økonomisk og Sosial Komité med rådgivende oppgave.

Efta-konvensjonen

På sine regjeringers vegne undertegnet ministre fra Østerrike, Danmark, Norge, Portugal, Sverige, Sveits og Storbritannia sist fredag teksten til en konvensjon hvormed man opprettet den Europeiske frihandelsorganisasjon, som skal bestå av de sju land, som nå har avsluttet forhandlingene, samt alle øvrige land som vil slutte seg til organisasjonen.

Formålet med organisasjonen er økonomisk ekspansjon, full sysselsetting, en rasjonell utnyttelse av naturtilganger, økonomisk stabilitet og en høyere levestandard.

Ved konvensjonen blir det skapt et fritt marked mellom organisasjonens medlemmer. Dette skal skje ved at all toll og andre hindringer for handelen med industriprodukter mellom landene skal avskaffes i løpet av en tiårsperiode eller raskere om det blir besluttet. Hvert land har rett til selv å bestemme sine egne ytre tollsatser.

Friere handel mellom landene kommer til å stimulere konkurranse og økonomisk ekspansjon.

Regler om subsidier, tiltak fra statsbedrifters side, restriktive metoder i handelen og begrensninger i etableringsretten skal bidra til at de fordeler tollbeskyttelsen medfører, opprettholdes.

Konvensjonen omfatter også jordbruksprodukter. For disse finnes det særskilte bestemmelser, og spesielle avtaler er sluttet i den hensikt å øke handelen og sikre de land hvis hovedeksport utgjøres av jordbruksprodukter, en tilstrekkelig høy fortjeneste. I samme hensikt har man innført spesielle regler for handelen med fisk og fiskeprodukter som ikke bearbeides.

Konvensjonen bekrefter nok en gang de sju medlemslandenes ønske om snarlig opprettelse av en multilateral organisasjon for avvikling av handelshindringer og nærmere økonomisk samarbeid mellom Parisorganisasjonens (OEEC) medlemmer, inklusive de seks landene i Fellesmarkedet (EEC). I denne anledning vedtok man en spesiell resolusjon.

Som nasjoner med verdensomspennende handelsforbindelser er medlemmene i den Europeiske frihandelsorganisasjon spesielt klar over betydningen av Europas forbindelser med den øvrige verden. De har derfor valgt en form for økonomisk samarbeid som, samtidig som det styrker Europa, gjør det mulig for dem å ta hensyn til de interesser som de øvrige handelsnasjoner i hele verden har, inklusive dem som har spesielle utviklingsproblemer. Organisasjonen er et nytt eksempel på etterkrigsårenes anstrengelser for å skape færre handelshindringer og gjenspeiler de prinsipper som er knesatt av Gatt. Efta-medlemmenes individuelle frihet når det gjelder ytre tollsatser gjør det mulig for hver og en av dem å delta aktivt i Gatt-forhandlinger om tollsenkninger.

Ministrene ble underrettet om at den finske regjering ønsket å diskutere på hvilken måte den kunne delta i Eftas planlagte arrangement. Ministrene ønsket dette finske initiativet varmt velkommen.

Gjennom konvensjonen opprettes et råd som skal ha til oppgave å overvåke gjennomføringen av konvensjonen og fremme dens sak. I påvente av at konvensjonen skal bli ratifisert, opprettholdes sjefsdelegatenes komité for å sikre nær kontakt mellom regjeringene i alle spørsmål av større betydning innen Efta. En forberedende komité er blitt dannet for ytterligere å utvikle Eftas institusjoner.

Man ble enig om å få konvensjonen ratifisert senest den 31. mars 1960.