Andrej Sakharovs manifest

Kjernefysikeren Andrej Sakharov, den sovjetiske atombombens far, utviklet seg til en kritiker av regimet. I 1969 skrev han et «manifest» med kritikk av de styrende i Sovjetunionen. Manifestet ble en av årsakene til at han ble forvist fra Moskva i 1980. Sakharov døde i 1989. Utdraget er hentet fra Mogens Carstensen (red.): Verdensanalyse. Materialsamling

Oppgave

  1. Hva slags syn har Sakharov på sosialisme og kapitalisme?
  2. Hva slags utvikling ønsker han seg i verden?
  3. Hvordan har utviklingen gått i forhold til hans forhåpninger?

Kilde

Utdrag fra Andrej Sakharovs manifest

Det var sosialismen som gav arbeidet moralsk karakter. Før sosialismen førte nasjonal egoisme til undertrykkelse av kolonier og til nasjonalisme og rasisme. Det er nå innlysende at det er den menneskelige, internasjonale tilnærming som må seire.

Den kapitalistiske verden kunne ikke la være å unnfange den sosialistiske verden, men den sosialistiske verden bør ikke ved maktbruk ødelegge den grobunnen som den selv har vokst opp av. Under de nåværende forhold ville noe slikt være ensbetydende med selvmord for menneskeheten. Sosialismen burde ved sitt gode eksempel og ved andre indirekte påvirkningsmetoder foredle denne grobunnen og vokse i den.

Tilnærmingen mellom den sosialistiske og den kapitalistiske verden må imidlertid ikke bli et prinsippløst antifolkelig komplott mellom herskende grupper, slik det skjedde i det mest ekstreme tilfellet i 1939-40 (ved tilnærmingen mellom Stalins Sovjetunionen og Hitlers Tyskland). En kommende tilnærming må bygge ikke bare på et sosialistisk, men på et folkelig, demokratisk grunnlag og må kontrolleres av folkeopinionen, slik den kommer til uttrykk ved full offentlighet, valg osv.

En slik tilnærming betyr ikke bare omfattende sosiale reformer i de kapitalistiske landene, men også betydelige forandringer i eiendomsstrukturen, slik at den kooperative og statlige eiendomsretten kommer til å spille en større rolle. I de sosialistiske landene må en bevare hovedtrekkene i den nåværende eiendomsstrukturen, det vil si statens eiendomsrett til produksjonsmidlene. (...)

Bertrand Russel sa en gang under en fredskonferanse i Moskva at «verden ville bare kunne bli spart for en kjernefysisk utslettelse hvis lederne av hvert av de to systemene ville foretrekke en fullstendig seier for det motsatte systemet framfor en kjernefysisk krig» (sitert etter forfatterens hukommelse). Så vidt vi kan skjønne, må en slik løsning være akseptabel for brorparten av befolkningen i ethvert land, enten det er kapitalistisk eller sosialistisk. Jeg tror at lederne for det kapitalistiske og det sosialistiske system på grunn av selve utviklingen vil bli tvunget til gradvis å akseptere de synspunktene som flertallet av menneskeheten går inn for.

Åndsfrihet vil klargjøre og rydde vei for en slik utvikling i retning av tålmodighet, fleksibilitet og sikkerhet mot dogmatisme, frykt og politiske eventyr. Hele menneskeheten, inkludert dens best organiserte og mest aktive krefter – arbeiderklassen og intelligentsiaen – er interessert i frihet og trygghet.