Kritikk av vår framstilling av Vietnamkrigen. Ny bildetekst

Kronikken i Aftenposten 21. april, "Vietnamisering 2.0", påpeker at bildet på side 289 sannsynligvis er fra byen Hué. Etter å ha undersøkt med bildebyrået, har vi funnet ut at det er riktig. En ny bildetekst står nedenfor. Den vil bli satt inn i boka når vi trykker nytt opplag.

 

En kvinne i den sørvietnamesiske byen Hué sørger etter at levningene av hennes mann ble funnet i en massegrav etter Tet-offensiven i 1968. Nordvietnamesiske styrker og FNL gikk i januar 1968 (under det vietnamesiske nyttår – Tet) til angrep på den sørvietnamesiske hæren og amerikanske styrker i flere byer i Sør-Vietnam. De erobret Hué og henrettet flere tusen sivile som de mente samarbeidet med amerikanerne eller på andre måter var fiender av kommunistene.

 

Nettressurser

Vietnamisering 2.0

aftenposten.no . . .

Tet-offensiven

no.wikipedia.org . . .

Oppgjør med Røde Khmer

Nettressurser

Tor Arne Andreassen: Endelig oppgjør med Røde Khmer

aftenposten.no . . .

aftenposten.no 02.10.08

"Stalin peker nese til historien"

Høstens krig mellom Russland og Georgia er en av konfliktene i det tidligere Sovjetunionen. Kommer det flere?

Nettressurser

Halvor Tjønn: Stalin peker nese til historien

aftenposten.no . . .

aftenposten.no 30.09.08


Kapittel 8: Vest mot øst - den kalde krigen

I vest spøkte bildet av et aggressivt Sovjetunionen med verdenskommunismen som mål. Sovjetiske raketter vises fram under en parade på Den røde plass i Moskva foran et portrett av Lenin. (Scanpix / Peter Turnley / Corbis)
I vest spøkte bildet av et aggressivt Sovjetunionen med verdenskommunismen som mål. Sovjetiske raketter vises fram under en parade på Den røde plass i Moskva foran et portrett av Lenin. (Scanpix / Peter Turnley / Corbis)

Den kalde krigen – spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen – var i stor grad en ideologisk maktkamp. Stalin tok gradvis kontroll over Øst-Europa, og det tok ikke lang tid før skillet mellom øst og vest i Europa – jernteppet – var et faktum. Gjennom Trumandoktrinen og Marshallplanen forsøkte USA å demme opp for kommunismen.

I 1948 tilspisset den kalde krigen seg gjennom kommunistkuppet i Tsjekkoslovakia og Berlinblokaden. Den kalde krigen førte til opprettelsen av to tyske stater og dannelsen av NATO i 1949. Den spredte seg også til Asia der USA var involvert i Koreakrigen mellom 1950 og 1953.

Selve symbolet på den kalde krigen, Berlinmuren, ble reist i 1961, og året etter nådde den kalde krigen et klimaks under Cubakrisen. Sovjetunionens utplassering av atomraketter på Cuba førte til den alvorligste konfrontasjonen mellom de to supermaktene under den kalde krigen.

Etter Cubakrisen ble det avspenning mellom øst og vest, men opprustningen fortsatte. I 1960-årene ble det militære styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen kalt terrorbalansen.

Fra 1965 førte USA en blodig krig i Vietnam og Sovjetunionen knuste et opprør i Tsjekkoslovakia i 1968. Mot slutten av 1970-årene ble det ny spenning mellom supermaktene, særlig etter Sovjetunionens invasjon i Afghanistan i 1979.

I 1985 kom Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen. Hans reformpolitikk og en bedre dialog med den amerikanske presidenten, Ronald Reagan, bedret klimaet i den kalde krigen. Sovjetunionens økonomiske problemer og press innenfra både i det ytre og indre imperiet tvang fram reformer. Gorbatsjovs reformpolitikk førte til at kommunistenes maktmonopol i Øst-Europa ble brutt, og Sovjetunionen raknet. I 1991 ble Sovjetunionen oppløst, og den kalde krigen var over.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen stod USA igjen som verdens eneste supermakt. President Clinton ble etterfulgt av Bush, som vant et spennende valg i 2000. Terrorangrepet på USA 11. september 2001 førte til endringer i amerikansk utenrikspolitikk.

I Russland fikk den russiske presidenten, Jeltsin, store utfordringer i overgangen til markedsøkonomi og demokrati. Russland fikk også store problemer med nasjonale frigjøringskrefter, blant annet i Tsjetsjenia. I 2000 avløste Vladimir Putin Jeltsin som president i Russland. Putin satset hardt på å bygge opp landets internasjonale posisjon og anseelse. USAs planer om et rakettskjold i Europa vakte lite begeistring i Russland.