Sentrale begreper i "Vest mot øst - den kalde krigen"

ABM-avtalen, avtale mellom USA og Sovjetunionen fra 1972 om ikke å bygge omfattende rakettskjold.

Berlinblokaden, Sovjetunionen stengte adgangen til Vest-Berlin i 1948. Vestmaktene måtte fly inn forsyninger til byen. Avsluttet i mai 1949.

BRD, Bundesrepublik Deutschland, Vest-Tyskland, opprettet 1949.

Bresjnevdoktrinen, sovjetisk politikk som gikk ut på retten til å intervenere dersom sosialistiske styreformer i landene i Øst-Europa ble truet. Lansert av partilederen Leonid Bresjnev i 1968.

CFE-avtalen, avtale mellom NATO og Warszawapakten om styrkereduksjoner av konvensjonelle våpen fra 1990.

CIA, Central Intelligence Agency, amerikansk etterretningsorganisasjon.

DDR, Deutsche Demokratische Republikk; Øst-Tyskland, opprettet 1949.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC), internasjonal domstol i Haag som skal dømme i saker som har med krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord å gjøre.

det militær-industrielle kompleks, et maktapparat som omfatter forsvaret, sentrale politikere og rustningsindustrien.

dominoteorien, amerikansk forestilling om at dersom ett land falt i kommunistenes hender i Asia, ville flere land falle, akkurat som brikker i et dominospill.

fleksibelt svar, USAs strategi om å avpasse et militært svar etter angrepets omfang.

folkerepublikk, kommunisstat i Øst-Europa som ble underlagt Sovjetunionen. Begrepet spiller på at republikken var til for folket.

forebyggende angrep, USAs nye linje om retten til et forebyggende angrep på land som USA så på som en trussel. Denne linjen blir også støttet av Frankrike og Russland.

glasnost, større åpenhet lansert av Gorbatsjov i Sovjetunionen. Det ble demokratisering, større rettssikkerhet og friere massemedier.

humanitær intervensjon, FNs nye linje om å gripe inn dersom det er grove brudd på menneskerettigheten i et land.

ikkespredningsavtalen, avtale fra 1968 om å ikke bidra til spredning av atomvåpen.

imperium etter invitasjon, mange land ønsket økonomisk og militær støtte fra USA. På den måten fikk også USA innflytelse i mange land.

interesseområde, områder der særlig stormakter kan ha økonomiske og politiske interesser.

Jaltakonferansen, konferanse på Jalta i februar 1945 der Stalin, Churchill og Roosevelt møttes for å diskutere etterkrigstidens Europa. Særlig Tysklands og Polens framtid ble drøftet.

jernteppet, det politiske skillet mellom øst og vest i Europa under den kalde krigen.

kald krig, spenningsforholdet mellom Sovjetunionen og USA fra midten av 1940-årene til 1991. Den kalde krigen var i stor grad en ideologisk konflikt.

KGB, Komiteen for statens sikkerhet, sovjetisk etterretningsorganisasjon.

kollektiv sikkerhet, et prinsipp om gjensidig hjelp ved et angrep.

Kominform, en kommunistisk verdensorganisasjon som skulle spre sovjetisk ideologi, opprettet 1947.

Komintern, den kommunistiske internasjonale (tredje internasjonale) – en organisasjon styrt fra Moskva som skulle ha kontroll med de sovjettro kommunistpartiene i andre land, og som skulle arbeide for å spre revolusjonen til hele verden. Komintern ble stiftet i 1919, og tanken var at organisasjonen skulle styres av representanter fra kommunistpartier over hele verden, men organisasjonen ble helt dominert av det sovjetiske partiet.

kommandoøkonomi, en økonomi som er totalt statsdirigert. Staten bestemmer hva som skal produseres og til hvilke priser.

KSSE-konferansen, konferanse om sikkerhet og samarbeid i Europa i 1975.

Marshallplanen, et storstilt økonomisk hjelpeprogram for Europa. Lansert av den amerikanske utenriksministeren Marshall i 1947.

massiv gjengjeldelse, USAs strategi om å kunne bruke alle våpen, også atomvåpen, uavhengig av hva slags angrep som kom.

NAFTA, frihandelsavtale mellom USA, Mexico og Canada fra 1993.

oppdemningspolitikken, del av USAs utenrikspolitikk som gikk ut på å demme opp for kommunismen.

perestrojka, omstrukturering i Sovjetunionen under Gorbatsjov gjennom politiske og økonomiske reformer.

postrevisjonister, historikere som legger vekt på at både Sovjetunionen og USA hadde økonomiske, sikkerhetspolitiske og ideologiske motiver.

Potsdamkonferansen, konferanse i Potsdam i juli–august 1945 mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen, særlig om Tyskland og Berlin.

Prahavåren, reformforsøkene i Tsjekkoslovakia i 1968.

prøvestansavtalen, avtale fra 1963 som satte forbud mot prøvesprengninger av atomvåpen i atmosfæren, verdensrommet og havet.

rakettskjold, USAs planer om et rakettskjold i Polen og Tsjekkia som skal avskjære rakettangrep fra Iran eller Nord-Korea.

revisjonister, historikere som ser på USA som den mest offensive under den kalde krigen. De legger særlig vekt på USAs økonomiske interesser.

SALT 1, avtale mellom USA og Sovjetunionen om begrensning av antall nye atomraketter fra 1972.

Skammens mur, betegnelse på Berlinmuren som ble reist i 1961.

Solidaritet, den frie fagbevegelsen i Polen. Grunnlagt i 1980 og ledet av Lech Walesa.

«sosialisme med et menneskelig ansikt», reformforsøkene i Tsjekkoslovakia i 1968.

«sosialismens fyrtårn», brukt om det kommunistiske Albania fordi landet gjennomførte en sosialisme, nærmest til venstre for Sovjetunionen med et hardhendt stalinistisk diktatur. Revolusjonær ungdom på ytterste venstrefløy i Europa så på Albania som en viktig sosialistisk modell.

Sovjetunionens indre imperium, områder som var innlemmet i Sovjetunionen som delrepublikker.

Sovjetunionens ytre imperium, kommunistlandene i Øst-Europa som var under sovjetisk kontroll.

sputniksjokket, amerikansk frykt for at Sovjetunionen var blitt teknologisk overlegent etter oppskytingen av Sputnik 1 i 1957.

START 1, Avtale mellom USA og Sovjetunionen om reduksjoner av de langtrekkende atomrakettene i 1991.

terrorbalansen, et militært styrkeforhold mellom USA og Sovjetunionen som var basert på evnen til å slå igjen etter et førsteangrep (andreslagsevne) og frykten for total utslettelse.

titoisme, kommunistisk retning med nasjonalt særpreg uavhengig av Moskva, noe som Sovjetunionen fryktet. Uttrykket kommer fra Titos (Jugoslavia) brudd med Moskva i 1948.

tradisjonalister, historikere som ser på Sovjetunionen som den mest aggressive under den kalde krigen. De mener at Sovjetunionens utenrikspolitikk i høy grad ble styrt av ideologi.

Trumandoktrinen, USAs politikk for å hindre spredning av kommunismen. Lansert av president Truman i 1947.

U-2, amerikansk spionfly. U-2-flyene brukte ofte Bodø flyplass som mellomlandingssted for spiontokter over Sovjetunionen.

vetorett, retten til å stopp et forslag. I FNs sikkerhetsråd har de fem faste medlemmene i dag: Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og USA vetorett.