Mistillit mellom de allierte

Mot slutten av krigen fryktet Sovjetunionen at USA og Storbritannia ville slutte separatfred med Tyskland. Noe av bakgrunnen for dette var at sjefen for SS i Italia, Karl Wolff, indirekte hadde søkt kontakt med den amerikanske etterretningstjenesten i Sveits for å undersøke mulighetene for at tyskerne kunne kapitulere i Italia. Churchill har referert brevvekslingen mellom Roosevelt og Stalin. Fra Winston Churchill: The second World War, Vol. 6: Triumph and Tragedy, London, Cassel 1952. Oversatt av Asle Sveen.

Oppgave

 

Hvorfor var Stalin redd for at USA og Storbritannia skulle slutte separatfred med Tyskland?

Kilde

Fra Stalins brev til Roosevelt 3. april 1945

De hevder at det ikke er blitt forhandlet ennå.

Vi må formode at De ennå ikke er blitt utførlig informert. Hva mine militære kolleger angår, nærer de ingen tvil om at forhandlingene har funnet sted, på grunnlag av de opplysninger som er blitt forelagt dem. Forhandlingene ble avsluttet med en avtale med tyskerne, og på grunnlag av denne har den tyske øverstkommanderende på vestfronten, marskalk Kesselring, innvilget å åpne fronten og la de engelsk-amerikanske troppene rykke fram østover, og til gjengjeld har engelskmennene og amerikanerne lovet å mildne tyskernes fredsbetingelser.

Jeg forstår at for de engelsk-amerikanske troppene innebærer resultatet av disse forhandlingene i Bern eller et annet sted visse fordeler, ettersom de engelsk-amerikanske troppene får mulighet til å rykke helt inn i hjertet av Tyskland nesten uten motstand fra tysk side. Men hvorfor har det vært nødvendig å skjule dette for russerne, og hvorfor ble Deres allierte, russerne, ikke holdt underrettet?

Som følge av dette har tyskerne på vestfronten faktisk for øyeblikket sluttet med å føre krig mot England og De forente stater. Samtidig fortsetter tyskerne krigen mot Russland, som er Englands og De forente staters allierte. Det er forståelig at en situasjon av denne art ikke på noen måte kan tjene til å bevare eller styrke tilliten mellom våre land.

Fra Roosevelts brev til Stalin 5. april 1945

Med henblikk på vår felles krigsinnsats mot Tyskland, som i dag gir strålende løfter om snarlig seier i form av oppløsning av de tyske hærene, må jeg fortsatt gå ut fra at De nærer den samme sikre tilliten til min sanndruhet og pålitelighet som jeg alltid har næret til Dem.

Jeg påskjønner også fullt ut den innvirkningen Deres tapre hær har øvet for å gjøre general Eisenhowers Rhin-overgang mulig, og den innvirkningen Deres styrker heretter vil øve med henblikk på det forestående sammenbruddet i den tyske motstanden overfor våre kombinerte angrep.

Jeg nærer full tillit til general Eisenhower og vet at han ganske avgjort vil informere meg før han innlater seg på noen avtale med tyskerne. Han er instruert om å forlange – og vil forlange – betingelseløs overgivelse av fiendtlige tropper som måtte bli slått på hans front. Vår framrykning på vestfronten er en følge av militær aktivitet. Det hurtige tempoet kan i alt vesentlig tilskrives de massive angrepene fra vårt luftvåpen, som medførte tilintetgjørelse av de tyske kommunikasjonsmidlene, og den kjensgjerning at Eisenhower var i stand til å lemleste størstedelen av de tyske styrkene på vestfronten mens de ennå befant seg vest for Rhinen.

Jeg vet med sikkerhet at det ikke på noe tidspunkt ble ført forhandlinger i Bern, og jeg er overbevist om at Deres informasjoner i så henseende må stamme fra tyske kilder som har gjort energiske forsøk på å framkalle splittelse mellom oss i håp om i noen grad å unndra seg ansvaret for sine krigsforbrytelser.

Til slutt vil jeg si dette: Det ville være en av historiens store tragedier dersom en slik mangel på tiltro, en slik mistillit i selve det øyeblikket da seieren er innen rekkevidde, skulle true hele vårt engasjement etter de kolossale tap av menneskeliv, materiell og verdier som det har kostet oss.

For å si det rett ut kan jeg ikke annet enn føle bitter harme overfor dem som har informert Dem, hvem de så enn kan være, for en slik forvrengning av mine og mine betrodde medarbeideres handlinger.