Massakren i Katynskogen

I 1943 meldte tyskerne at de hadde funnet en massegrav med polske offiserer ved landsbyen Katyn i Hviterussland. Offiserene var drept av sovjeterne. Sovjetunionen hevdet at det var tyskerne som hadde utført udåden, og at det hele var et tysk forsøk på å så splid mellom de allierte. Av hensyn til samarbeidet mellom de allierte under krigen, ble saken dysset ned. Sovjetunionen fikk også hindret at saken ble ferdig behandlet av Nürnbergdomstolen. I 1990 vedgikk Sovjetunionen at polakkene ble henrettet på Stalins ordre. Nedenfor er bakgrunnen for denne ordren – et notat utarbeidet av Stalins innenriksminister Berija. Fra Pavel Sudoplatov m.fl.: Den røde terror. Historien om sovjetsystemets hemmelige tjenester, Aventura 1994. Oversatt av Finn B. Larsen og Arve Torkelsen.

Oppgave

  1. Hvordan begrunner Berija anbefalingen om å henrette fangene?
  2. Hvilken betydning fikk Katyn-massakren for utviklingen av den kalde krigen etter 1945?

Kilde

Massakren i Katynskogen

STRENGT HEMMELIG
5. mars 1940

Sovjetunionens folkekommissariat for indre anliggender
Mars 1940
Moskva

Til kamerat Stalin

Et stort antall tidligere offiserer i den polske hær, tidligere ansatte i polsk politi og etterretningsorganer, medlemmer av polske nasjonalistiske, kontrarevolusjonære partier, medlemmer av avslørte kontrarevolusjonære motstandsgrupper, flyktninger og andre som alle er svorne fiender av sovjetisk myndighet og fulle av hat til det sovjetiske systemet, holdes i øyeblikket innesperret i en krigsfangeleir som NKVD har, og i fengsler i vestlige distrikter i Ukraina og Hviterussland.

De militære offiserene og politioffiserene i leirene forsøker å fortsette sine kontrarevolusjonære aktiviteter og gjennomfører anti-sovjetisk agitasjon.

Samtlige venter bare på å bli løslatt slik at de kan fortsette kampen mot sovjetisk myndighet.

NKVDs organer i de vestlige distrikter i Ukraina og Hviterussland har avdekket en rekke kontrarevolusjonære opprørsorganisasjoner. Tidligere offiserer i den polske hær, foruten gendarmer, har spilt en aktiv, ledende rolle i alle disse organisasjonene.

Blant de anholdte flyktningene og de som har krysset grensen ulovlig, er det et betydelig antall som påviselig har drevet med kontrarevolusjonær spionasje og vært med i motstandsbevegelser.

14 736 tidligere offiserer, jordeiere, politifolk, gendarmer, fangevoktere, beboere i grenseområdene (osadniki) og etterretningsoffiserer (over 97% av dem er polakker) holdes innesperret i krigsfangeleirer. I dette tallet har man ikke tatt med soldater og underordnete offiserer.

De omfatter:
Generaler, oberster og oberstløytnanter 295
Majorer og kapteiner 2080
Løytnanter, sekondløytnanter og fenriker 6049
Offiserer og underoffiserer som tilhører politiet, grensetroppene og gendarmeriet 1030
Menige politifolk, gendarmer, fangevoktere og etterretningsagenter 5138
Offentlige tjenestemenn, jordeiere, prester og beboere fra grenseområder 144

18 632 anholdte personer er innesperret i de vestlige områdene av Ukraina og Hviterussland (10 685 av dem er polakker).

De omfatter:
Tidligere offiserer 1207
Tidligere etterretningsagenter fra politiet og gendarmeriet 5141
Spioner og sabotører 347
Tidligere jordeiere, fabrikkeiere og offentlige tjenestemenn 465
Medlemmer av forskjellige kontrarevolusjonære motstandsorganisasjoner og forskjellige kontrarevolusjonære elementer 5345
Flyktninger 6127

Ut fra det faktum at samtlige er forherdete og kompromissløse fiender av sovjetisk myndighet, mener NKVD at det er nødvendig:

  1. Å instruere NKVD om at det bør opprettes spesielle domstoler for å stille for retten:
    1) 14 700 tidligere polske offiserer, offentlige jenestemenn, jordeiere, politioffiserer, etterretningsagenter, gendarmer, beboere i grenseområder og fangevoktere som holdes innesperret i en krigsfangeleir
    2) og også 11 000 medlemmer av forskjellige kontrarevolusjonære organisasjoner for spioner og sabotører, tidligere jordeiere, fabrikkeiere, tidligere polske offiserer, offentlige tjenestemenn og flyktninger som er blitt arrestert og som holdes innesperret i fengsler i de vestlige distriktene av Ukraina og Hviterussland og dømme dem til lovens strengeste straff: skyting.
  2. Rettssakene skal foregå uten at fangene blir innkalt og uten at det blir reist anklage mot dem. Konklusjonen på etterforskningen og den endelige dommen bør utstedes slik:
    a) når det gjelder personer i krigsfangeleirene i form av erklæringer utstedt av administrasjonen for krigsfanger i NKVD,
    b) når det gjelder arresterte personer i form av erklæringer utstedt av NKVD i Ukraina og Hviterussland.
  3. Sakene bør føres og dommen forkynnes av et tribunal bestående av tre personer, kameratene Merkulov, Kabulov og Basjtakov.

    Folkekommissær for indre anliggender i Sovjetunionen

    L. Berija

Nettressurser

Den blodige sovjetiseringen av Øst-Polen

http://tux1.aftenposten.no/bakgr/960716/kronikk.htm

Alf E. Bjerke, kronikk i Aftenposten, 16.7.1996