Chamberlains radiotale til det engelske folk 27. september 1938

Appeasement-politikkens varmeste talsmann var den engelske statsministeren Neville Chamberlain. Etter en rekke forhandlinger i september 1938 hadde Chamberlain blitt enig i Hitlers krav om å innlemme sudettyskerne i Det tyske riket. I en radiotale til det engelske folk 27. september 1938 forklarte han hvorfor han måtte gi opp Tsjekkoslovakia. Fra Johan Bender og Hans-Kurt Gade: Mellemkrigstiden og 2. Verdenskrig 1919–45 belyst ved kilder, København, Munksgaard 1984. Oversatt fra dansk av Svein Aastad.

Oppgave

  1. Hvilke argumenter bruker Chamberlain for å forklare sin politikk?
  2. Hvordan vurderte Chamberlain faren for krig?

Kilde

Chamberlains radiotale til det engelske folk 27. september 1938

«Jeg vil ikke gi opp håpet om en fredelig løsning eller slutte mine anstrengelser for å redde freden så lenge det stadig er håp. Jeg ville ikke unnlate å foreta en tredje reise til Tyskland hvis jeg trodde det kunne være til nytte. Men i øyeblikket ser jeg ikke flere muligheter til å gjøre noe som kan medvirke til megling. (...) Bli ikke urolige hvis dere hører at det blir innkalt mannskaper til luftvernet eller til fartøyer. Dette er en kun en type foranstaltninger som en regjering må treffe i en situasjon som denne. Men de betyr ikke nødvendigvis at vi har bestemt oss for krig eller at krig er nær forestående.

Hvor mye vi enn sympatiserer med en liten nasjon som trues av en stor og mektig nabo, kan vi ikke under enhver omstendighet ta på oss ansvaret for å trekke det britiske imperium inn i krig for denne statens skyld. Hvis vi blir tvunget til å kjempe, må det gjelde viktigere spørsmål enn det. Jeg er selv en fredens mann av hele min sjel. Væpnede konflikter mellom nasjoner er et mareritt for meg. Men hvis jeg var overbevist om at en nasjon hadde bestemt seg for å dominere verden ved hjelp av frykt for ens styrke, mener jeg at det måtte forhindres. Under et slikt herredømme ville livet for mennesker som tror på friheten, ikke være verd å leve. Men krig er noe fryktelig, og det må være helt klart for oss at det virkelig er de store spørsmål som står på spill før vi går inn i en krig, og at det da er vår absolutte plikt å risikere alt.

I øyeblikket ber jeg dere, så rolig dere kan, avvente de nærmeste dagers begivenheter. Så lenge krigen ikke har begynt, er det alltid et håp om at den skal kunne forhindres. Og dere skal vite at jeg til det siste vil arbeide for å bevare freden.»