Sentrale begreper i "Andre verdenskrig"

Administrasjonsrådet, styringsorgan utnevnt av Høyesterett i april 1940 for å ta seg av det sivile styret i områder okkupert av tyskerne.

aksemaktene, betegnelse på alliansepartnerne Italia og Tyskland fra 1936 til 1943. Begrepet ble først tatt i bruk av Benito Mussolini i en tale i november 1936, da han snakket om «aksen Berlin–Roma». Alliansen ble utvidet til også å omfattet Japan. De tre landene inngikk en tremaktspakt i september 1940. Stater som tok parti med Tyskland, Italia og Japan under andre verdenskrig ble omtalt som aksemakter.

Altmark-affæren, britisk krenkelse av norsk nøytralitet i februar 1940, da jageren Cossack seilte inn i Jøssingfjord og befridde ca. 300 fanger fra det tyske hjelpeskipet Altmark.

antikominternpakten, avtale inngått mellom Japan og Tyskland høsten 1936 om å bekjempe den internasjonale kommunismen. Italia sluttet seg til pakten året etter. Flere stater som stod i et avhengighetsforhold til de tre maktene, undertegnet avtalen under andre verdenskrig. Det var Ungarn, Spania, Mandsjukuo, Romania. Slovakia, Bulgaria, Finland, Danmark og den kinesiske Nanjing-staten.

Atlanterhavserklæringen, erklæring undertegnet i august 1941 av Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt som inneholdt USA og Storbritannias krigsmål og deres visjoner for etterkrigstiden. Erklæringen ble tiltrådt av alle stater som stilte seg på de alliertes side under andre verdenskrig.

Blitzkrieg, tysk begrep som betyr lynkrig. Denne taktikken innebar bruk av panservogner og bombefly som angrep overraskende og med stor hurtighet.

D-dagen, 6. juni 1944, dagen da de allierte gikk i land i Normandie i Frankrike. Betegnelsen kommer fra den engelske forkortelsen Day-day, som betyr «en uspesifisert dag da noe skal skje», og ble brukt om den hemmeligholdte invasjonsdagen.

folkefronten, allianse mellom partier på venstresiden som motarbeidet fascismen i Europa.

Gestapo, hemmelig tysk statspoliti som hadde til oppgave å beskytte det tyske naziregimet.

Hjemmefronten, den norske motstandsbevegelsen som kjempet mot tyskerne og Nasjonal Samling.

Komintern, samarbeidsorganisasjon for kommunistiske partier opprettet i 1919. I løpet av mellomkrigsårene ble organisasjonen et redskap for Sovjetunionens utenrikspolitikk.

kommissariske statsråd, styringsorgan som ble utnevnt av Josef Terboven i september 1940. Rådet bestod av 11 NS-medlemmer og to uavhengige statsråder. De bestyrte hvert sitt departement, og de fleste av dem prøvde å gjennomføre mest mulig av NS-program på sine områder fram til februar 1942, da Quisling dannet en ny nasjonal regjering.

Lend and Lease-avtalene, avtaler om leveranser av våpen og utstyr fra USA til Storbritannia og andre allierte. Avtalene var et resultat av låne- og leieloven (Lend- and Lease Act) fra mars 1941 som gav presidenten adgang til å låne, leie eller selge krigsutstyr og andre viktige varer til stater som var av betydning for USAs sikkerhet.

Maginotlinjen, franske festningsverk som ble bygd i grenseområdene mot Tyskland i mellomkrigsårene.

Milorg, den militære delen av den norske motstandsbevegelsen mot nazistene.

Münchenforliket, avtale mellom Tyskland, Frankrike, Storbritannia som bestemte at Tsjekkoslovakia måtte avstå Sudetenland til Tyskland og to mindre områder til Polen og Ungarn.

Nürnbergdomstolen, internasjonal militærdomstol med sete i den tyske byen Nürnberg fra 1945 til 1946. Domstolen reiste saker mot personer og organisasjoner som hadde forbrutt seg mot freden, hadde utført krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

holocaust, betegnelse på nazistenes utryddelse av jødene. Begrepet kommer opprinnelig fra et gresk ord som betyr brennoffer.

Nanjing-massakren, japansk massemord på kinesiske krigsfanger og sivile i byen Nanjing i slutten av 1937.

Nortraship, rederi opprettet av den norske regjeringen i 1940 som tok kontroll over alle handelsskip i utenriksfart. Fartøyene ble stilt til disposisjon for de alliertes krigføring.

Pearl Harbor, amerikansk marinebase på Hawaii som ble angrepet av japanske fly 7. desember 1941.

Reichskommissariat, tysk forvaltningsorgan under ledelse av Josef Terboven som tok kontroll over den norske sentraladministrasjonen under okkupasjonen.

riksrådsforhandlingene, drøftinger mellom tyske myndigheter og Stortingets presidentskap, Høyesterett og landsomfattende organisasjoner om en ny styringsordning i Norge etter at kongen og regjeringen hadde dratt i eksil til Storbritannia.

Rikstinget, styringsorgan med representanter for landsomfattende organisasjoner som ifølge Nasjonal Samlings planer skulle erstatte Stortinget.

Rinnanbanden, gruppe som drev infiltrasjon og utførte provokasjoner mot norske motstandsgrupper i Trøndelag og på Vestlandet i samarbeid med Gestapo. Gruppen hadde hovedkvarter i Trondheim og ble ledet av Henry Oliver Rinnan. Ni av gruppens medlemmer ble henrettet etter krigen.

Statsakten på Akershus, seremoni på Akershus festning 1. februar 1942, da Vidkun Quisling dannet sin nye nasjonale regjering.

støtte- og bistandspakten mellom Finland og Sovjetunionen, avtale fra 1948 som forpliktet Finland til å gjøre motstand hvis Sovjetunionen ble angrepet over finsk territorium av Tyskland eller dets allierte.

tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen, ikkeangrepspakt undertegnet av den tyske utenriksminister Ribbentropp og den sovjetiske utenriksminister Molotov i august 1939. Pakten er også kjent som Molotov-Ribbentropp-pakten eller Hitler-Stalin-pakten. I en hemmelig tilleggsprotokoll ble partene enige om å dele Polen mellom seg, Sovjetunionen overtok Estland, Latvia og Bessarabia, mens Litauen tilfalt Tyskland.

Vichy-regjeringen, fransk regjering med sete i byen Vichy som samarbeidet med Hitler-Tyskland.