Joseph Goebbels om Hitlers maktovertakelse

Utdragene nedenfor er fra Goebbels dagbok etter valget høsten 1932 – og rett etter Hitlers utnevnelse til rikskansler i januar 1933. Fra Joseph Goebbels: Avgjørelsens år. Dagboksblader 1. januar 1932 til 1. mai 1933, Oslo, Viking forlag 1944.

Oppgave

  1. Hvordan opplevde Goebbels NSDAPs valgnederlag høsten 1932?
  2. Bruk læreboken. Hvorfor ble Hitler utnevnt til rikskansler i 1933?
  3. Hvordan opplevde Goebbels Hitlers maktovertakelse?
  4. Hvilket inntrykk av Goebbels og hans forhold til Hitler og politiske motstandere får du av disse utdragene?

Kilde

Goebbels dagbok

6. november 1932
(...) Hver ny melding bringer et nytt nederlag. Resultatet er at vi har tapt 34 mandater. Også Zentrum har hatt noen tap, de Tysknasjonale er gått litt fram, og sosialdemokratene litt tilbake. Valgdeltagelsen er sunket noe. KPD er gått sterkt fram, slik som en hadde ventet. (...)

No står vi overfor tunge og krevende kamper. Det viktigste er at vi holder på partiet. Organisasjonen må forsterkes, og stemningen må heves. En rekke feil og mangler som er dukket opp etter hvert, må bli rettet på.

Man må ikke overse at bare snaue 10% av folket står bak regjeringen. Den kan altså ikke bli sittende. En eller annen forandring må det derfor bli.

10. november 1932
(...) Tilbake i Berlin. Stemningen innen partiet som til å begynne med var så god, har no måttet vike for en dyp depresjon. Overalt dukker det no opp ergrelser, splid og uenighet.

Slik er det bestandig, etter nederlaget kommer alt bunnfallet opp, og så må man slite i ukevis med det. (...)

30. januar 1933
Det er nesten som en drøm. Wilhelmstrasse er vår. Der Führer arbeider alt i rikskanselliet. Vi står oppe i vinduet og hundretusener og atter hundretusener av mennesker drar forbi den gamle rikspresidenten og den unge kansleren i flammende skjær fra faklene og jubler sin takknemlighet og sin begeistring til dem. (...)

Der Führer er utnevnt til kansler. Han har alt avlagt eden til rikspresidenten. Den store avgjørelsen er falt. Tyskland står foran et historisk vendepunkt.

Vi er alle for grepet til å kunne snakke. Alle trykker der Führers hånd, og det er som om det gamle troskapsløftet blir avlagt på nytt.

Det er vidunderlig hvor enkel der Führer er i sin storhet, og hvor stor han er i sin enkelhet. (...)

Vi går i gang med arbeidet med det samme. Riksdagen blir oppløst. Det har vært et vanskelig arbeid å få de andre medlemmene av regjeringen med på det. Om fire uker finner de nye valgene sted. Regjeringen vil alt i dag vende seg til det tyske folk i et opprop. (...)

Kringkastingen overfører for første gang en bekjentgjørelse til det tyske folk. Vi taler for første gang over alle tyske stasjoner. Jeg kan bare få fram at vi er umåtelig lykkelige, og at vi vil arbeide videre. (...)

31. januar 1933
Vi begynner å arbeide med det samme. Den store, avgjørende valgkampen forberedes. Vi skal seire stort.

I korte, greie møter blir våre nye tiltak drøftet. I en konferanse med der Führer blir retningslinjene for kampen mot den røde terror fastlagt. Foreløbig vil vi ikke gjøre bruk av direkte gjengjeldelser. Det bolsjevikiske revolusjonsforsøket må først bryte ut. Så skal vi slå til i det beleilige øyeblikk. (…)

I regjeringen trumfer der Führer oppløsningen av Riksdagen gjennom. Det blir selvsagt vedtatt, for det er uunngåelig nødvendig.