Nazismens kvinnesyn

Denne kilden er et utdrag fra en tale som Hitler holdt i det nazistiske kvinneforbundet i 1934. Fra Henrik Pers: Dagligliv under fascismen. Levekår i Mussolinis Italien og Hitlers Tyskland, København, Gyldendal 1979. Til norsk ved Gunnar Bureid.

Oppgave

  1. Hvilke argumenter bruker Hitler for å forklare mannsrollen og kvinnerollen?
  2. Hvordan virket nazismens kvinnesyn inn på kvinners liv i Tyskland under Hitler?

Kilde

Hitler taler til det nazistiske kvinneforbundet

Slagordet kvinnefrigjøring er helt og holdent oppfunnet av jødiske intellektuelle, og dets innhold er preget av den samme ånd. Når det tyske liv har virkelig gode tider, har den tyske kvinnen aldri behøvd å frigjøre seg. Hun har hatt nettopp det som naturen nødvendigvis hadde overlatt til henne å forvalte og bevare, akkurat som mannen – når han hadde gode tider – ikke behøvde å bli fortrengt fra sin stilling i forhold til kvinnen.

Kvinnen var den som minst av alt gjorde ham rangen stridig. Bare når hun ikke hadde en klar oppfatning om sin oppgave, begynte det evige selvoppholdende og rasebevarende instinktet å gjøre opprør i kvinnen. Dette opprøret førte til en unaturlig tilstand, og den varte inntil begge kjønn vendte tilbake til det som forsynet i sin visdom har bestemt dem til.

Når en slår fast at mannens verden er staten, at mannens verden er hans kamp, hans vilje til å gjøre en innsats for fellesskapet, så kan en samtidig si at kvinnens verden er mindre. For hennes verden er hennes mann, hennes familie, hennes barn og hennes hjem. Men hva ville det bli av den store verdenen hvis det ikke var noen til å ta seg av den lille? Hvordan kunne den store verdenen eksistere hvis ingen ville gjøre omsorgen for den lille verdenen til sitt livsinnhold? Nei, den store verdenen bygger på den lille! Den store verdenen kan ikke overleve hvis den lille verdenen ikke er stabil. Forsynet har gitt kvinnen ansvaret for den verdenen som utelukkende er hennes egen, og bare med den lille verdenen som grunnlag kan mannens verden skapes og bygges opp.

Disse to verdenene står derfor ikke i motsetning til hverandre. De kompletterer hverandre; de hører sammen, som mann og kvinne gjør det.

Vi oppfatter det ikke som riktig hvis kvinnen trenger inn i mannens verden, inn i hans hovedområde; vi finner det derimot naturlig at disse to verdenene blir værende atskilt. Den ene er preget av følelsenes og sjelens kraft. Den andre er preget av visjonens, hardhetens og beslutningenes kraft og av viljen til å handle. I det første tilfellet kreves kvinnens vilje til å sette sitt liv inn på å bevare og forøke denne viktige cellen. I det andre tilfellet kreves det at mannen er beredt til å sikre livet.

De ofrene som mannen bringer i sin og sitt folks kamp, bringer kvinnen i kampen for å bevare dette folket i de enkelte tilfellene. Det mannen yter i heltemot på slagmarken, yter kvinnen i evig, tålmodig omsorg og utholdenhet. Hvert eneste barn som hun setter til verden, er et slag hun utkjemper for sitt folks eksistens. Og derfor må begge to verdsette og akte hverandre, når de ser at de hver på sin kant utfører den oppgaven som naturen og forsynet har pålagt dem. Slik vil denne oppgavedelingen medføre gjensidig respekt.

Det er ikke sant – slik de jødiske intellektuelle hevder – at respekt er avhengig av at kjønnenes virkefelt overlapper hverandre. Nei, skal det skapes respekt, må ingen av de to kjønnene bestrebe seg på å gjøre ting som det tilkommer det annet kjønn å gjøre. Respekt avhenger i siste instans av at begge vet at den andre gjør alt som er nødvendig for å opprettholde helheten!