"Oppfordring til Nasjonal Samling" av Vidkun Quisling

Avisartikkelen "Opfordring til Nasjonal Samling" ble trykt i avisen Tidens Tegna 16. mai 1933. Bondepartiets avis Nationen gjengav deler av den, men Aftenposten nektet å ta inn artikkelen. Les artikkelen og svar på spørsmålene.

Oppgave

  1. Hva var galt med de gamle partiene, ifølge Quisling?
  2. Pek på nasjonalistiske trekk i oppropet.
  3. Sett opp punktvis de konkrete forslagene til en ny politikk som omtales i artikkelen.
  4. Hva mener du om den skolepolitikken Quisling skisserer?

Kilde

Opfordring til Nasjonal Samling

Følgende kjensgjerninger er foranledningen til denne opfordring:

1. Den økonomiske, sociale og politiske utvikling i vårt land gir anledning til alvorlig bekymring, berører direkte enhver nordmanns eksistens, og kan bli avgjørende for hele vårt folks fremtid.

2. Hver dag som går med det nuværende styre og stell betyr en videre forarmelse av vårt samfund og av den enkelte, med en social og økonomisk katastrofe, ja politisk utslettelse, som endelig resultat. Og dog har vi i virkeligheten anledning til å legge om vårt samfunds-system på en sådan måte at nettop de nuværende vanskeligheter kan danne grunnlaget for en snar overgang til fremgangsrik utvikling.

3. Med det nuværende partivesen er imidlertid utelukket å opnå den kursendring i politikken som er en nødvendig forutsetning for den økonomiske og sociale gjenreisning og nyordning som må komme.

4. De store gamle partier har uttømt sin opgave i forgangne forhold. De er alle, mer eller mindre, klassepartier. Ingen av dem har evnet å samle vårt folk om spørsmålet social ening, som er det viktigste politiske spørsmål i vår tid. De er ved hele sin opbygning og sine tradisjoner og gjennem sine tillitsmenns innsats hittil, så innkapslet i det gamle at en tilstrekkelig omlegning innenfra er ugjørlig. De bærer dessuten alle sin del av skylden for vår nuværende misére. De har også av den grunn ikke forutsetningen for å anvise veien for den reformasjon som nu kreves. (...)

9. I slike stormfulle tider som vi nu er gått inn i, er det nødvendig å ha en kampdyktig politisk organisasjon med positive ideer, som i slagkraft kan måle sig med marxismen og er i pakt med fremtiden. Slik som det nu er, monopoliserer revolusjonspartiene folkets trang til fremskritt og til politisk og social nyorientering. I den borgerlige døgnpolitikk finnes ikke engang antydning til forsøk på å se problemene i sammenheng og overensstemmende med tidens og nødens krav. Det eneste som gjøres er spredte tiltak som ikke rekker utover det som er nødvendig for å holde det gående på en slags vis fra dag til dag.

10. Den politiske grunnstemning i vårt folk idag er lede over partipolitikk; en voksende uro og usikkerhet for fremtiden; mistrøstighet over de knugende skatter og gjeldsbyrder; forbitrelse over de meningsløse arbeidskonflikter og fagforeningstyranniet, over den bolsjevikiske og rabulistiske ånd som støttet av fremmede makter brer sig i våre bygder og byer; over de konservatives mangel på innsats og de liberales tvetydige spill med landets og dets borgeres skjebne. Ved siden av bonden som drives fra gård og grunn står tusener av arbeidsløs ungdom. Det norske folk er i virkeligheten kommet til en skillevei hvor valget er så skjebnesvangert som aldri før i dets historie.

Når situasjonen er slik, er folket nødt til å finne tilbake til sig selv og til grunnlaget for sin kraft. Den eneste farbare vei ut av uføret er resolutt å opta arbeidet for en åndelig og nasjonal vekkelse og samle alle de krefter som har den samme positive innstilling, i en aktiv nasjonal og social bevegelse på tvers av partiene.

Denne bevegelse skal ikke være noget parti i samme betydning som de partipolitiske partier. Men en bevegelse utenom partiene, en organisert reisning, hvor bonde, arbeider og borger kan finne hverandre og samles om løsningen av de felles, nasjonale opgaver. Det gjelder en nasjonal konsentrasjon av spredte viljer og krefter.

Nasjonal Samling
Det er denne bevegelses mål, ikke å splitte, men å samle, og tvinge igjennem en konstruktiv krisepolitikk. Bevegelsen vil samarbeide med alle nasjonale og sociale krefter i landet og stille egne kandidater ved høstens valg i de kretser hvor den anser det formålstjenlig. Som en konsekvens av dens opgave, å samle, ikke splitte, er den beredt til å gå i listeforbund med bondepartiet, høire, det frisinnede og det radikale folkeparti. Den vil søke, sammen med disse partier å sikre et samfundsbevarende og nasjonalt innstillet flertall i Stortinget, således at på det grunnlag kan dannes en nasjonal regjering, som virkelig kan gjennemføre en byggende nasjonal politikk.

II Det nasjonale samlingsprogram
For å skape et maktgrunnlag, og derigjennem mulighet for organisasjon av en regjering som arbeider godt, må man vite hvad man vil. Det kreves et helt gjennemtenkt og konsekvent program som folket vil eller må anerkjenne.

Utgangspunktet for et sådant frigjort program kan bare være dette: På den ene side at det norske folk skal skjønne at det må bygge på folke-ætt og jord, på vår nordiske folke-ætts kulturbærende og skapende ideer – ære, frihet og plikt – og på et åndelig, nasjonalt og socialt livssyn med forståelse av hver enkelts verd og muligheter innenfor samfundets ramme. Vi må finne igjen røttene til vår kraft og gi dem nytt liv. Folkeånden må reises og renses.

På den annen side er det hensynet til de endrede livsvilkår som er skapt ved videnskapens utvikling og den moderne teknikks enorme ydeevne. På dette dobbelte grunnlag må vi stake ut de nye politiske fremgangslinjer. Bare en slik bevegelse favner så vidt og dypt at den kan føre vårt folk velberget gjennem disse nøds- og fødselstider.

Hvad angår selve de bestemte programposter så gjør det moderne livs mangfoldighet det nær sagt umulig å medta i et program alt det som tiden og den nuværende krisetilstand krever. Det gjelder å finne årsakene til den sykelige hemning av vårt samfund og fjerne disse. Det gjelder å sette de rette, skapende mål, å samle sig om det vesentlige og underordne det som er underordnet. Ved en omhyggelig gjennemgåelse av problemene vil oppgavene for et aktuelt arbeidsprogram naturlig gruppere sig om fem hovedpunkter som omfatter det vesentlige og som også kan tjene til retning for alt det øvrige. Alle disse fem punkter er diktert av forholdene som uomgjengelig nødvendige og fundamentale arbeidsopgaver for en ærlig og positiv norsk politikk idag. Og når vi setter op disse punkter, er det meningen at den Nasjonale Samling i hele sitt politiske virke hevder og gjennemfører uavkortet de linjer som den er gått inn for. Gjerningene er de avgjørende, ikke valgløfter. (...)

Sterk reduksjon av skattene, målet: Stat- og kommuneskatt sammenlagt skal ikke overskride 10 procent (10 procent samskatt). Den skatt som under overgangstiden inntil dette mål er nådd, må innkreves utover ti prosent betegnes som "ekstraordinær". Denne ekstraordinære skatt skal ved stadige reduksjoner bringes til å forsvinne innen et begrenset antall år.

(...) Således at virkningene av de senere års deflasjonspolitikk såvidt mulig opheves. Men at det på den annen side er sikkerhet mot ukontrollert inflasjon og betryggelse av sparernes innskudd. Ingen flere banker må tillates å innstille.

I overensstemmelse hermed bør vår krone midlertidig søkes stabilisert på 25 i forhold til pund sterling. Samtidig må tas de nødvendige skritt for å hitføre et prisnivå som svarer hertil ved de pengetekniske midler som Finansdepartementet og Norges Bank er herre over. Når forholdet således er ordnet, må pengene holdes så stabile i verdi som det står i menneskelig makt. Den slags manipulasjoner som har vært drevet med pengenes verdi i forhold til varer og arbeidsydelser siden verdenskrigen, må ikke mere finne sted. Kronens endelige stabilisering i forhold til utenlandske valutaer må utstå inntil disse valutaer er endelig stabilisert efter kjøpekraft-nivået i vedkommende land.

(...) Pengene skal tjene arbeidslivet, omsetning og produksjon, ikke omvendt. Produksjonslivet må slippe med så liten rentetyngsel til lånekapitalen som mulig, og vareformidlingen fra land til by gjøres lettere og billigere. Når staten ledes på lang sikt, kan den også gjennemføre det som burde være dens opgave: I gode tider å legge midler tilside for bruk i de dårlige. I dårlige tider å bruke sine midler til å bidra til å holde arbeidslivet igang.

(...) Vårt program går ut på at staten verner om rettssamfundet, sikrer en utstrakt frihet for personlig tiltak og eiendomsrettens ukrenkelighet, frihet til arbeid og indre fred i samfundet; at den bringer orden i pengestellet og i de offentlige finanser og derigjennem balanse mellem produksjonsomkostninger og priser, får skattene ned og øker næringslivets konkurransedyktighet hjemme og på utlandet. Derved fatter samfundets borgere tillit til fremtiden og våger å arbeide på lang sikt, og staten på sin side tilrettelegger ved disse midler på beste måte grunnlaget for en gjenreisning av næringslivet og for avhjelp av arbeidsløshet, og skaper en gunstig atmosfære, hvori næringslivet kan utvikle sig.

(...) et rasjonelt samarbeid mellem bedriftene innen de forskjellige næringer og mellem disse innbyrdes, og sikkerhet for bedriftenes kontinuitet og samfundsgavnlige utnyttelse. De rike evnene i hele folket må løses og nyttes ut med kvalitetsproduksjon, større maskinbruk, videnskapelige arbeidsmåter, samarbeid efter faste planer og med å bruke alle naturrikdommene våre, kort sagt med mer åndskultur i næringslivet.

(...) Ungdommen skal ha jevngode utgangsvilkår så langt råd er. En mer effektiv skoleutdannelse på kortere tid og med mer tanke på karakterdannelsen og det praktiske livet. En samlet undervisningsplan bygget på differensiering og med det mål for øie å bringe enhver på den plass han i forhold til sine evner har krav på. Lettere vei for dyktige og evnerike til å ta sig frem. Lønn efter dugelighet.

(...) Veien til den organiserte menneskehet går gjennem en samening av den store nordiske folkeætt. Samtidig vil en slik utenrikspolitikk bedre enn nogen annen trygge Norges stilling i verden, og til gagn for oss selv og andre skape arbeidsmark der ute for det kraftoverskudd en må regne med her i landet når våre egne hjelpekilder ikke strekker til.

Det vil være den Nasjonale Samlings mål i sin utenrikspolitikk bevisst å arbeide for dannelsen av et sådant Nordisk Forbund.

(...) Således som situasjonen utvikler sig, er det plikt for alle til å ta standpunkt til tidens politiske problemer. Det krever både deres egne interesser, hensynet til landet og til kommende slekter. I alle nasjoners liv er det øieblikk, da nasjonen ved samlet innsats kan legge grunnen for lange tiders fremgangsrik utvikling, eller ved likegyldighet og forsømmelse forskusle mulighetene og øde landet for generasjoner fremover, ja, for alle tider. Det norske folk har engang før slitt op sin kraft i indre strid og politisk forsyndelse; hvorefter fulgte en lang tid, hele 500 år, full av nedgang. Sådanne skjebnestunder gjennemlever vårt folk nu igjen. Det er forblindelse å tro at dette er noget som ordner sig av sig selv.