Reformer eller revolusjon i Norge?

 

Flertallets og mindretallets innstilling til taktikkspørsmål på DNAs landsmøte i 1918. Fra Einhardt Lorenz (red.): Norsk sosialisme i dokumenter, Pax 1970.

Oppgave

  1. Gjør rede for forskjellene mellom de to forslagene.
  2. Hva var årsakene til at mindretallets forslag ble vedtatt?
  3. Hvilke konsekvenser fikk den revolusjonære linjen for Arbeiderpartiet i 1920-årene?

Kilde

Landsstyrets flertall:

Den socialistiske samfundsordning bygger på folkeflertallet uttrykt gjennem almindelig og like stemmeret for alle voksne kvinder og mænd, gjennemført ved en retfærdig valgordning, således at folkeflertallet kommer til sin fulde ret i fællesrepræsentationen. Socialdemokratiet kan derfor ikke anerkjende noget voldsdiktatur hverken fra overklassens eller arbeiderklassens side.

Det norske arbeiderparti vil selvsagt ikke fraskrive sig retten til at anvende generalstreik eller revolution i kampen mot undertrykkelse av folkeflertallet. Disse midler har netop til hensigt at forhindre overklassens undertrykkelse av folkeviljen.

Landsmøtet er imidlertid av den opfatning, at det ikke kan tilråde generalstreik eller revolutionær masseaktion til fremme av dyrtidskravene eller som led i en militærstreik for militærvæsenets avskaffelse. Som de økonomiske og politiske forhold nu ligger an i vort land vilde en sådan aktion kun skade arbeiderklassens interesser.

Landsmøtet retter den sterkeste appel til arbeiderne og småkårsfolket i Norge om at samles om sine faglige og politiske organisationer for at verge sine økonomiske interesser og for at fylkes til et vældig stormløp ved høstens valg for at erobre folkeflertallet for den sosialdemokratiske politik.

Mindretallet i landsstyret:

Som et revolutionært klassekampparti kan socialdemokratiet ikke anerkjende de besiddende klassers ret til økonomisk utbytning og undertrykkelse av arbeiderklassen, selv om denne utbytning og undertrykkelse støtter sig til et flertal i folkerepræsentationen.

Det norske arbeiderparti må derfor forholde sig retten til at anvende revolutionær masseaktion i kampen for arbeiderklassens økonomiske frigjørelse.

Landsmøtet er imidlertid av den opfatning, at Det norske arbeiderparti som et politisk parti i første række bør virke for at samle arbeiderklassen til arbeidet for gjennom valgene at erobre den politiske magt.

Men partiet kan ikke forholde sig likegyldig overfor den kamp, som føres av andre arbeiderorganisationer. Landsmøtet hilser derfor med glæde dannelsen av arbeider- og soldaterråd.

Landsmøtet vil videre uttale sin tilslutning såvel til de dyrtidskrav som er fremsat av arbeiderrådskonferansen som til de krav hovedorganisationerne har opstillet og opfordre partiets medlemmer til at støtte den dyrtidsaktion, som arbeiderne reiser gjennem sine organisationer.

Endvidere retter landsmøtet en indtrængende henstilling til landets arbeiderbefolkning om at samles ved høstens stortingsvalg i en enig og mægtig anstrængelse for at slå ned den borgerlige reaktion og erobre den politiske magt.

(Mindretallets forslag ble vedtatt med 159 mot 126 stemmer.)

Nettressurser

Rosa Luxemburg: Reform eller revolusjon

http://www.marxists.org/norsk/luxemburg/1899/reform_revolusjon/index.htm