Nehru

Utdraget nedenfor er hentet fra Jawaharlal Nehru: An Autobiography, Bombay 1962. Oversatt av Asle Sveen.

Oppgave

  1. Hvilke positive og negative sider ved britenes styre i India legger Nehru vekt på?
  2. Hva var de viktigste motivene bak Englands virksomhet i India ifølge Nehru?
  3. Sammenlign Nehrus syn med Churchills.

Kilde

Nehru, som ble det selvstendige Indias første statsminister, vurderte i 1936 resultatene av det britiske styret i India slik:

Hvilke resultater har det britiske styret fått for India? Jeg tviler på at det er mulig for noen inder eller engelskmann å ha et objektivt eller uhildet syn på det. (…)

Vi har fått vite at britisk styre «har gitt India noe som det aldri tidligere har hatt: en regjering med ubestridt autoritet overalt i landet». Britene hevder også at de har etablert lovens herredømme og fått i stand en rettferdig og effektiv administrasjon, og at de har brakt vestlige oppfatninger om parlamentarisk styre og personlige friheter til India. (...) Slik er den britiske framstillingen, og det er mye sant i den, selv om lovens herredømme og personlige friheter ikke har vært uten begrensninger i en rekke år.

Fra et indisk synspunkt vil det være naturlig å legge vekt på mange andre faktorer, og vise til den materielle og åndelige skaden som fremmedstyret har påført oss. (…)

Britene kan ta æren for først å ha åpnet Indias vinduer mot vest og skaffet landet tilgang på vestlig industri og vitenskap. Men ved å gjøre dette kvalte de landets videre industrielle vekst, helt til omstendighetene tvang dem til noe annet. India var allerede møtested for to kulturer, Islams vestasiatiske kultur og Indias egen østasiatiske kultur, som bredte seg til Det fjerne østen. Og nå kom en tredje og mektigere impuls lenger vestfra, og dermed ble India brennpunkt og kampplass for gamle og nye ideer. Det kan ikke være tvil om at denne tredje impulsen ville ha triumfert og dermed løst mange av Indias gamle problemer, men britene, som selv hadde hjulpet til med å bringe den fram, forsøkte å stanse den videre framgangen. De hindret vår industrielle vekst og sinket dermed vår politiske vekst, og de bevarte alle de foreldete føydale og andre produktivitetshemmende trekk de kunne finne i landet. (...)

Jernbaner, telegraf, telefon, radio og liknende kan neppe være noe bevis for det britiske styrets fortreffelighet eller gode hjertelag. De var velkomne og nødvendige, og fordi britene tilfeldigvis ble de som kom først med dem, burde vi være dem takknemlige. Men selv disse industrialismens budbringere kom til oss først og fremst for å styrke det britiske styret. (...) Jeg er absolutt tilhenger av industrialisering og de nyeste transportmetodene, men av og til når jeg farer over de indiske slettene, synes jeg at jernbanen, denne livgiveren, virker nesten som et jernbånd som holder India innesperret og fanget. (...)

Englands overhøyhet i India brakte oss fred, og India hadde avgjort behov for fred etter uroen og ulykkene som fulgte med Mogulrikets1) sammenbrudd. Freden er kostelig og en nødvendig forutsetning for framskrittet, og den var velkommen for oss da den kom. Men selv fred kan kjøpes til en for høy pris, hvis den også omfatter gravens fullkomne fred, og et burs eller et fengsels sikkerhet. (...) Den freden som en fremmed erobrer har fått i stand, har neppe de beroligende egenskapene som ekte fred har. (...) De gav oss politisk enhet, og det var noe vi hadde ønsket lenge, men selv om vi ikke hadde hatt den, ville indisk nasjonalisme ha vokst fram og krevd denne enheten.

1) Mogulriket, muslimsk herskerdynasti som regjerte India fra Dehli fra 1500-tallet fram til første halvdel av 1800-tallet.