Charles Darwin

Utdrag fra Charles Darwins bok Menneskets avstamning, 1871. Til norsk ved Gunnar Bureid.

Oppgave

Hvilke argumenter bruker Charles Darwin for sitt syn på videreføringen av slektene blant mennesker?

Kilde

Fra «Menneskets avstamning»

Blant ville folkeslag blir de som er svake på sjel og legeme, fort utryddet, og de som holder seg i live, er vanligvis i svært god helsetilstand. Vi siviliserte mennesker gjør derimot alt vi kan for å stanse utryddelsesprosessen. Vi bygger asyler for de gale, for krøplingene og de syke. Vi vedtar fattiglover, og legene våre gjør alt de kan for å redde hver enkelts liv helt til siste åndedrag. Det er grunn til å anta at vaksinasjon har berget tusener som på grunn av sin svake allmenntilstand tidligere ville ha bukket under for kopper. På den måten kommer de siviliserte samfunns svakere medlemmer til å etterlate seg avkom. Ingen som har fulgt litt med i oppdrett av husdyr, vil være i tvil om at dette i høy grad må være skadelig for menneskerasen. Det er forbausende hvor fort mangelen på omsorg eller feilaktig omsorg kan føre til at en husdyrrase degenererer. Nå regner vi ikke mennesket med til husdyrene, men likevel – vi vil neppe noe sted finne noen så uvitende at han lar sine dårligste dyr forplante seg.

Den hjelpen som vi bare føler at vi må gi den hjelpeløse, er hovedsakelig et tilfeldig utslag av den instinktmessige sympatien som opprinnelig ble ervervet som en del av de sosiale instinkter, men som senere, på den måten som er omtalt foran, ble gjort sterkere og ble utbredt videre. Vi kunne heller ikke stanse vår sympati, selv om de sterkeste fornuftsargumenter tvang oss til det, uten at noe av det edleste i oss ble forringet. Kirurgen kan gjøre seg hard mens han utfører en operasjon, for han vet at det han gjør er til pasientens beste, men dersom vi med forsett gav oss til å forsømme de svake og hjelpeløse, kunne det skaffe oss en uviss fordel, men også sikker og stor skade i øyeblikket. Derfor må vi, uten å klage, tåle de negative virkningene som det at de svake får lov til å leve, utvilsomt har. Det synes imidlertid i det minste å være én hindring som stadig er virksom, nemlig den at samfunnets svakere og dårligere medlemmer ikke så lett kommer til å gifte seg som de friske og sunne. Denne hindringen kunne gjøres uendelig mye større hvis de som var svake på sjel og legeme, unnlot å gifte seg, men dette er neppe mer enn et fromt håp.

I alle siviliserte land samler mennesket gods og testamenterer det til barna sine. Dette gjør at barna i disse landene på ingen måte er likestilt i livets kappestrid. Men dette er langt fra bare negativt, for uten oppsamling av kapital kan de ulike industrigrenene ikke gjøre framskritt, og det er jo ved hjelp av dem at de siviliserte raser har utbredt seg og nå utbrer seg overalt, slik at de til slutt kommer til å avløse de lavere raser. En jevn oppsamling av rikdommer blir heller ikke til skade for utvelgelsesprosessen. Når en fattig mann blir rik, blir barna hans satt til håndverk eller oppgaver hvor det er kamp nok, slik at den som er sterkest på legeme og sjel, får størst framgang. Det at det finnes en god del meget opplyste mennesker som ikke er nødt til å arbeide for sitt daglige brød, det er noe som er så viktig at dets betydning neppe kan overvurderes. Det er nemlig dem som utfører alt høyere forstandsarbeid, som igjen er bakgrunnen for framskritt i alt materielt arbeid, for ikke å nevne andre og større fordeler. Svært stor rikdom vil utvilsomt hjelpe til å gjøre mennesket til unyttige hanbier, men antallet det her dreier seg om, er aldri stort. Dessuten finner det her også sted en slags utryddelse, da vi daglig ser rike folk som er noen store fehoder og ødelander, bli av med alle pengene sine.

Nettressurser

Charles Darwin

http://www.intermedia.uio.no/ariadne/idehistorie/idehistoriske-epoker/1800-tallet/darwin

Ariadne, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo

Darwinismen – er debatten slutt?

http://folk.uio.no/geirthe/DarwinP2.html

P2-akademiet