Marx om nasjonalismen

Tekst A er et utdrag fra Det kommunistiske manifest (Tiden 1964), og tekst B er et brev til tyske medarbeidere i 1870. (Nigel Harris: National Liberation, Penguin 1992. Oversatt av Asle Sveen.)

Oppgave

  1. Hva mente Marx om nasjonalismens framtid i 1848?
  2. Hvordan vurderte han nasjonalismens stilling i England i 1870?
  3. Diskuter om Marx hadde rett når han pekte på nasjonalismen som et redskap for herskende klasser.

Kilde

A: Utdrag fra «Det kommunistiske manifest»

(...) Videre har man bebreidet kommunistene at de ville avskaffe fedrelandet, nasjonaliteten.

Arbeiderne har intet fedreland. Man kan ikke ta fra dem det de ikke har. Men idet arbeiderklassen har som første oppgave å erobre det politiske herredømme, selv bli en nasjonal klasse, konstituere seg selv som nasjon, er den ennå selv nasjonal, om enn på ingen måte i samme betydning som borgerskapet.

Den nasjonale avsondrethet og motsetningen mellom folkene forsvinner mer og mer med borgerskapets utvikling, med handelsfriheten, verdensmarkedet, ensartetheten i den industrielle produksjon og de livsforhold som svarer til dem.

Arbeiderklassens herredømme vil få den til å forsvinne enda mer. Forenet aksjon i det minste i de siviliserte land er en av de første betingelser for dens befrielse.

I samme grad som det ene individs utbytting av det andre blir opphevet, vil den ene nasjons utbytting av den andre bli opphevet.

Når motsetningene mellom klassene innen en nasjon faller, faller også nasjonenes fiendtlige stilling til hverandre. (...)

B: Utdrag fra brev til tyske medarbeidere

«Den vanlige engelske arbeider hater den irske arbeideren fordi han som konkurrent [på arbeidsmarkedet] senker levestandarden hans. I forholdet til den irske arbeideren føler han seg som et medlem av en herskende nasjon – og på den måten gjør han seg selv til et redskap for egne aristokrater og kapitalister mot Irland; og på den måten styrker han også deres makt over ham selv. Han [den engelske arbeider] jubler over religiøse, sosiale og nasjonale fordommer mot den irske arbeideren. Holdningen hans ligner på den fattige hvite har til «niggere» i de tidligere slavestatene i USA. (...) Denne fiendtligheten [mot irene] er den britiske arbeiderklassens hemmelige impotens. (...) Den er hemmeligheten bak kapitalistklassens fortsatte makt – og denne klassen er fullstendig klar over det.»