Unionsoppløsningen og folkeavstemningene i 1905

Når du skal besvare noen av disse oppgavene, bruker du nettressursen under og vedlegget til høyre. I tillegg kan det være nødvendig å anvende bygdebøker og lokalhistoriske tidsskrifter. Bruk biblioteket og få hjelp til å finne stoff.

Før du setter i gang kan det også være nyttig å bruke litt tid på å finne ut hva som er ditt valgsogn. Både navn og geografiske grenser kan være annerledes nå enn de var i 1905. Hvilket amt (fylke) som er deres, bør ikke være så vanskelig å finne ut.

Oppgave

Bakgrunnen for unionsoppløsningen

  1. Hvorfor og hvordan kom Norge i union med Sverige?
  2. Beskriv unionen mellom Norge og Sverige i perioden fra 1884 til 1905.
  3. Hvem var Christian Michelsen, og hvilken rolle spilte han i 1905?
  4. Hva var konsulatsaken?
  5. Hva var 7. junivedtaket?
  6. Var det fare for krig mellom Norge og Sverige i 1905?
  7. Hvordan forberedte Norge og Sverige seg på krig?
  8. Hva var Karlstadforhandlingene, og hva ble resultatet av disse forhandlingene?

Folkeavstemningen om unionsoppløsningen 13. august

  1. Kan du finne noen argumenter som tilhengerne av fortsatt union med Sverige brukte?
  2. Hva var det eksakte avstemningstemaet som de stemmeberettige skulle stemme over?
  3. Hvem hadde stemmerett ved begge foleavstemningene?
  4. Hvor mange tilhengere av fortsatt union med Sverige var det på hjemstedet (valgsognet) ditt?
  5. Hvor i Norge var det flest tilhengere av fortsatt union med Sverige? Hva kan være forklaringen på det?
  6. Hvordan markerte kvinnene sitt syn på oppløsningen av unionen?
  7. Finn ut om det var spesielle kvinneaktiviteter i forbindelse med folkeavstemningen i august 1905 på hjemstedet ditt.
  8. Hvor stor var valgdeltakelsen i denne avstemningen i landet som helhet, i landbefolkningen som helhet, i kjøpstedene som helhet og i ditt valgsogn? Er det noe som kan forklare den eventuelle forskjellen mellom valgdeltakelsen i ditt valgsogn fra valgdeltakelsen i landet som helhet og fra gjennomsnittet i henholdsvis landdistriktene og i kjøpstedene?
  9. Hvorfor tror du oppslutningen om oppløsningen av unionen var så massiv blant de stemmeberettigede?

Folkeavstemningen om kongedømme eller republikk 12. og 13. november

  1. Hvilke argumenter brukte monarkistene for å få folk til å stemme for prins Carl som konge i Norge?
  2. Hvilke argumenter brukte republikanerne?
  3. Hvilke grupper i samfunnet gikk inn for henholdsvis monarki og republikk?
  4. Hva var det eksakte avstemningstemaet som de stemmeberettige skulle stemme over?
  5. Hvor stor prosentandel republikanere var det på ditt hjemsted?
    1. Var den høyere eller lavere enn gjennomsnittet i fylket (amtet) ditt?
    2. Var den høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet?
    3. Er det noe som kan forklare den eventuelle forskjellen fra landsgjennomsnittet?
  6. Hvilket valgsogn i ditt amt hadde flest prosentvis flest tilhengere av republikk? Hva kan forklare at nettopp dette valgsognet skiller seg ut?
  7. Hvilket amt i Norge (summen av avgitte stemmer i landdistrikter + kjøpsteder) hadde flest tilhengere av republikk?
  8. Finn de 10 valgsogna (land og kjøpstad) med største andel stemmer for republikk
    1. i ditt eget amt
    2. i landet som helhet
  9. Er det noen likheter mellom de stedene som har størst oppslutning om republikk?
  10. Hvor stor var valgdeltakelsen i denne avstemningen i landet som helhet, i landbefolkningen som helhet, i kjøpstedene som helhet og i ditt valgsogn? Er det noe som kan forklare den eventuelle forskjellen mellom valgdeltakelsen i ditt valgsogn fra valgdeltakelsen i landet som helhet og fra gjennomsnittet i henholdsvis landdistriktene og i kjøpstedene?
  11. Var det noen forskjell i valgdeltakelsen i landet som helhet mellom unionsavstemningen og avstemningen om statsformen? Hva kan forklare denne forskjellen?
  12. Bruk tallene for ”Hjemmehørende folkemengde 3. desember 1900”, og regn ut omtrent hvor stor prosent av folkemengden som hadde stemmerett i ditt valgsogn og i ditt amt ved begge folkeavstemningene.
Skriv til slutt en artikkel om året 1905 på hjemstedet ditt med vekt på unionsoppløsningen, der du fletter inn de to folkeavstemningene, kvinnenes engasjement og eventuelle politiske motsetninger i lokalsamfunnet.

Nettressurser

1905. Norge, Sverige & unionen

http://www.nb.no/baser/1905/