Sentrale begreper i "Demokratisering og nasjonalisme"

ideologi, et sett av tanker som inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti.

konservatisme, ideologi som vil bevare samfunnet, og forandringer må komme etter grundige overveielser.

liberalisme, ideologi som legger vekt på fri konkurranse og en passiv stat.

sosialisme, ideologi som framhever at alle mennesker er likeverdige med rett til arbeid, utdanning og å kunne si sin mening gjennom frie valg.

sosialliberalisme, ideologi som er for frihandel og frihet i samfunnet, men staten må ha plikt til å hjelpe samfunnets tapere.

feminisme, ideologi som går inn for å gjøre kvinner og menn likestilte.

nasjonalisme, ideologi med to hovedretninger: Demos-nasjonalismen inkluderer alle som støtter staten uansett språk, kultur eller hudfarge. Etnos-nasjonalistene hevder at folk med samme språk og kultur har rett til å danne en nasjonalstat.

antisemittisme, jødefiendtlighet.

Pariskommunen, revolusjonære sosialister erklærte Paris som selvstendig kommune 1870–71.

darwinisme, Charles Darwins lære om at dyr og mennesker over tid har utviklet seg gjennom naturlig utvelgelse. Bare de mest tilpasningsdyktige har overlevd.

sosialdarwinisme, tanker om at naturen tvinger enkeltmennesker og folkegrupper inn i beinhard konkurranse med hverandre. Noen påstod at enkelte folkegrupper var mer høytstående enn andre.

grunnlovskonservatisme, politikk som stortingsflertallet førte i 1820- og 1830-årene for å demme opp for kongens forslag om å forandre Grunnloven av 1814.

embetsmannsstaten, embetsmennene var de ledende både i lokalsamfunnet, på Stortinget og i regjeringen de første tiårene etter 1814.

bondestortinget, Stortinget i 1833 var det første som hadde bondeflertall.

Thranebevegelsen, den første organiserte arbeiderbevegelsen i Norge, ledet av Marcus Thrane.

Kautokeino-opprøret, strid mellom samer og norske myndigheter i 1852 som endte med voldsbruk, drap og henrettelser.

motkulturene, grupper i Norge som stod mot embetsmennene, bykulturen og dansk språk. De viktigste var folkehøgskoletilhengerne, tilhengerne av frie ungdomslag, avholdsfolk, lekmannskristne og forkjempere for Ivar Aasens landsmål.

statsrådssaken, stortingsflertallets forslag om at statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget for å forsvare den politikken de førte.

vetostriden, striden om kongens vetorett i grunnlovssaker i forbindelse med statsrådssaken i 1880-årene.

parlamentarisme, en regjering må alltid ha stortingsflertallet bak seg.

mellomriksloven, frihandelsavtale mellom Norge og Sverige.

riksakten, avtale som sa hvilke plikter og rettigheter Norge og Sverige hadde overfor hverandre i unionen med den felles kongen som bindeledd.

Bernadottetilbudet, Stortingets tilbud i 1905 om at en prins av det svenske kongehuset Bernadotte skulle bli konge i Norge. Tilbudet ble avvist av kong Oskar 2.