Hvordan industrieiere så på sine arbeidere

Kildene nedenfor er uttalelser av de to tyske industrieierne Carl Ferdinand von Stumm (1836-1901) og Alfred Krupp (1812-1887). Studer tekstene og svar på oppgavene. Utdragene er hentet fra Peter Brandt: Preussen – zur Sozialgeschichte eines Staates, Berlin, Rowohlt Verlag 1981. Oversatt av Asle Sveen.

Oppgave

  1. Hvilke holdninger har Stumm til sine arbeidere?
  2. Hva mener Krupp om arbeidernes muligheter til å drive politikk?
  3. Hvordan samsvarer Stumms syn på arbeiderne med hans sosialpolitikk?

Kilde

Carl F. Stumm, som ledet et stålkonsern i Saar:

Hvis et fabrikkforetakende skal trives, så skal det organiseres militært, ikke parlamentarisk. Likesom soldatstanden omfatter alle i hæren, så står alle ved Neunkirchene-verket sammen både når det gjelder konkurransen og å bekjempe omveltingens mørke makter. Har arbeideren én gang kastet arbeidsgiverens autoritet over bord, så vil autoriteten på andre områder, i staten og kirken, snart følge etter.

Jeg ville ikke stå i spissen for dere et øyeblikk lenger dersom jeg skulle bytte mitt personlige forhold til hver av dere med forhandlinger med en arbeiderorganisasjon, ledet av fremmede. Et slikt forhold ville min etiske pliktfølelse og min kristelige overbevisning forby meg.

En arbeider som hengir seg til et umoralsk liv utenfor fabrikken, vil ikke kunne yte noe på fabrikken. Den som i slike henseender ikke lever opp til mine krav, vil først bli advart, og hvis ikke det hjelper, vil han bli avskjediget. Enhver mester og arbeider skal også utenfor tjenesten oppføre seg slik at det tjener huset Brødrene Stumm til ære. Hva ekteskapsforbudet angår, så har jeg konstatert at arbeideren først skal gjøre rede for sin hensikt overfor meg, så jeg er i stand til å forhindre tåpelige ekteskap.

Samtidig førte Stumm en privat sosialpolitikk som i samtiden ble sett på som mønstergyldig:

Barna til arbeiderne hos Stumm går på fabrikkens barneskole. Sønnen går deretter på smelteverkets skole. Barnearbeid er ukjent i Stumms fabrikk. Når gutten (etter skolegangen) går inn i fabrikkarbeidet, blir han medlem av gruvearbeidernes syke- og pensjonskasse i firmaet Brødrene Stumm. Dette er på én gang syke-, begravelses-, invalide- og enkekasse, og kasse for foreldreløse. Firmaet stiller til rådighet sykehus, aldershjem og barnehjem. Den årlige husleien for fabrikkens boliger er ytterst lav. Det finnes et fabrikkbibliotek med ca. 1000 bind og et leseværelse med aviser og ukeblader. Det er kantiner hvor arbeiderne kan få billige måltider. Søndag ettermiddag holdes det militærkonserter. Enhver arbeider som har spart opp 900 mark, kan få et forskudd på opptil 2400 mark fra firmaet til kjøp eller bygging av eget hjem. I dyrtid sørget Stumm for regelmessige dyrtidstillegg (...) ingen arbeider kunne straffes eller avskjediges uten hans tillatelse, og han satte av tre timer i uken til samtaler med sine egne arbeidere.

Alfred Krupp, Ruhr:

Nyt det som er tildelt dere. Etter endt arbeidstid, bli da i deres familiekrets, hos foreldrene deres, hos hustruen og barna, og ofre dere for husholdning og barneoppdragelse. La det være deres politikk, ved det vil dere oppleve glade timer. Men la dere ikke opphisse av den store rikspolitikken. Å delta i den høyere politikken krever mer fritid og innblikk i forholdene enn det arbeidere har anledning til. Dere gjør deres plikt når dere stemmer på en som er blitt anbefalt dere gjennom en dere har tillit til. Dere oppnår med sikkerhet bare ondt hvis dere vil gripe etter den lovlige ordens ror. Dessuten er det dyrt å drive politikk på vertshusene; man får mye mer ut av å bli hjemme.