Sentrale begreper i "Industrisamfunnet blir til"

det store hamskiftet, betegnelse på de store forandringene i norsk landbruk i andre halvdel av 1800-tallet. Det var den norske dikteren Inge Krokann som var opphavsmannen til uttrykket.

frihandel, fritt varebytte mellom land. Handelen hindres ikke av toll eller inn- og utførselsforbud.

hjemmeindustri, bondefamiliene produserte varene i hjemmene sine. For eksempel spant de ull og vevde tøy som ble levert til en kapitalist.

Homestead Act, lov vedtatt av kongressen i USA i 1862. Den sa at innvandrere (menn) som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis.

konsesjonslovene, lover vedtatt av Stortinget som gav myndighetene kontroll med naturressursene, først og fremst fossekraften.

merkantilisme, den økonomiske politikken som dominerte i Europa mellom 1650 og slutten av 1700-tallet. Et land burde importere minst mulig og eksportere mest mulig. Dessuten burde landet ha mye edelmetall – gull og sølv.

navigasjonsakten, britisk lov som ble opphevet i 1849. Fra da av kunne norske skip frakte varer til Storbritannia uansett hvilket land varene kom fra.

New Poor Law, en lov det britiske parlamentet vedtok i 1834. Arbeidsledige skulle bo i fattighus.

råvarer, varer som blir foredlet i industriell produksjon. Eksempler er sukker og bomull.