Blokade, kaperfart og fangenskap

Les utdrag fra Terje Vigen av Henrik Ibsen og bruk andre kilder og svar på spørsmålene.

Oppgave

  1. Hvilke opplysninger får vi om Terje Vigen i det gjengitte utdraget?
  2. Hvorfor gjennomførte britene en slik nådeløs blokade av Norge?
  3. Kjenner du eksempler på bruk av lignende virkemidler fra vår egen tid?
  4. Hva får du vite om omfanget av kaperfarten?
    Kaperfart er kalt sjørøveri med myndighetenes velsignelse. Hvorfor er dette særlig bemerkelsesverdig?

Kilde

Fra Terje Vigen

Så lakket og led det til krigens år
i attenhundre og ni.
Ennu går sagn om de trengsels-kår
som folket da stedtes i.
Engelske kryssere stengte hver havn,
i landet var misvekst og nød,
den fattige sultet, den rike led savn,
to kraftige arme var ingen til gavn,
for døren sto sott og død.
Da sturet Terje en dag eller to,
så rystet han sorgen av;
han mintes en kjenning, gammel og tro:
det store bølgende hav. –
Der vester har ennu hans gjerning liv
i sagnet, som djerveste dåd:
"da vinden kulet litt mindre stiv,
Terje Vigen rodde for barn og viv
over havet i åpen båd!"
(...)
Han satt i "prisonen" i lange år,
der sies, i fulle fem;
hans nakke bøyet seg, grått ble hans hår
av drømmene om hans hjem.
Noe han bar på, men ga ei beskjed, –
det var som hans eneste skatt.
Så kom attenhundre og fjorten med fred;
de norske fanger, og Terje med,
førtes hjem på en svensk fregatt.
Hjemme ved bryggen han steg i land
med kongens patent som los;
men få kun kjente den gråsprengte mann,
der reiste som ung matros.
Hans hus var en fremmeds; hva der ble av
de to, – han der inne erfor:
"da mannen forlot dem, og ingen dem gav,
så fikk de til slutning en felles grav
av kommunen i fattigfolks jord." –

Terje Vigens berømte rotur over Kattegat endte med at han kom i britisk fangenskap. Han var ikke den eneste. Mange forsøkte å ta seg fram til Danmark for å skaffe korn, og mange lyktes. Men de som ble tatt, havnet i engelsk fangenskap. Danmark sendte en mengde skuter med korn, men mange nådde aldri bestemmelsesstedet i Norge. Bare i 1809 erobret engelskmennene 340 kornskuter fra Danmark og Norge, og en hel del av sjøfolkene ble sendt i "prisonen".

Som resultat av blokaden vokste det fram en ny næring, kaperfarten. Et kaperskip var et forholdsvis lite, men hurtig og rikt bevæpnet skip som hadde som formål å erobre skip og last fra fiendtlig eller nøytral skipsfart, i praksis handel til og fra England. Bortsett fra to perioder (vinteren 1809–10 og deler av 1813) var kaperfart – som i praksis var sjørøveri – tillatt gjennom hele krigen. I alt 322 norske kaprere ble utrustet i løpet av krigen, de fleste fra Agderdistriktet. Selv om dette ga svimlende fortjeneste for de som hadde suksess, var dette en svært farefull geskjeft. I møte med britiske krigsskip var kaprerne helt underlegne. 80–90 av kaperfartøyene og 1500 av sjøfolkene havnet i britisk fangenskap.

I alt 7000 nordmenn satt i kortere eller lengre tid i britisk fangenskap i perioden 1807–1814, noen opptil syv år. De fleste av fangene satt på prisonskip, gamle og utrangerte skip plassert i engelske havnebyer. Noen ble også plassert i fangeleirer på land. En del, særlig offiserer, ble ikke sperret inne mot å avgi sitt æresord på at de ikke ville rømme (paroleleir).

Forholdene for fangene varierte mye, og danske og norske fanger hadde det gjennomgående bedre enn de franske. Det er flere beretninger og dagboksnotater fra nordmenn om dere ufrivillige opphold i England. Fangetilværelsen kan illustreres ved denne visen en av nordmennene skrev:

Vi er her forvaret som Fuglen i Buret;
for inden de Porte af Jern vi gaa,
fortrængt og forhadt af de engelske Hunde;
at støde og plage er deres Attraa.
Kom kjæreste Venner og saa Alt,
inden de Sprinkler at gaa:
om vores Anstalter de kunde bese,
de mere vild' græde end le.

Opplysningene ovenfor er hentet fra Berit Eide Johnsens bok Han sad i prisonen. Sjøfolk i engelsk fangenskap 1807–1814, Universitetsforlaget 1993.