Bønnskrift fra sanskulottene

Sanskulottene var en gruppe arbeidere og håndverkere. 2. september 1793 overleverte de dette bønnskriftet til Nasjonalkonventet. (Fra Niels Høffding: Den store revolution 1789-99, København, Gyldendal 1987. Oversatt fra dansk av Marianne Sjursø.)

Oppgave

  1. Hva mener sanskulottene er årsakene til hungersnøden?
  2. Hva forteller de ni punktene om sanskulottenes radikale politikk? Bruk eksempler. I hvilke seinere politiske bevegelser kan en finne igjen noen av disse tankene?

Kilde

Folkets representanter!

Hvor lenge vil dere tolerere at rojalisme, ærgjerrighet, egoisme, intriger og grådighet forent med fanatisme får legge våre grenser åpne og forårsake ødeleggelse og død overalt? At spekulanter er skyld i hungersnød overalt i republikken i håp om at de på den måten kan slå patriotene i hjel og gjenopprette tronen med hjelp fra fremmede despoter? Skynd dere, det haster. Universet ser på dere, menneskeheten anklager dere for de onder som herjer den franske republikk. Ettertiden vil, i de kommende århundrer, for alltid få navnene deres til å falme, hvis dere ikke straks bruker de rette midler. Skynd dere, folkets representanter, med å fjerne alle tidligere adelige fra hæren, prester, parlamentsmedlemmer og finansfolk fra alle administrative og juridiske embeter, og skynd dere med å låse prisene fast på alle nødvendighetsartikler, råvarer og lønninger, og på industriens og handelens fortjeneste. Dere har retten og makten til det.

Men aristokratene, rojalistene, de moderate og intrigemakerne vil uten tvil si til dere at det vil være et angrep mot den eiendom som bør være hellig og ukrenkelig.
Men vet ikke de forbryterne at eiendom kun har de grenser som fysiske behov setter? Vet de ikke at de ikke har noen rett til å gjøre det som kan skade andre? Hva er skadeligere enn vilkårlig å kunne sette en pris på matvarer som 7/8 av borgerne ikke kan betale? (…)

Har vi ikke gjennomført en skrekkelig lov mot spekulanter? vil dere si. Folkerepresentanter, ta ikke feil. Ved å tvinge alle dem som har massevis av livsnødvendige varer, til å innrapportere , tjener dekretet snarere til å gi fordeler til spekulantene enn til å sette en stopper for spekulasjonen. For dekretet setter alle varene deres under nasjonens beskyttelse, og det gjør at spekulantene kan selge varene til den pris som passer dem, og som deres egen griskhet får dem til å fastsette.

Idet sanskulottenes generalforsamling mener at det er alle borgeres plikt å foreslå tiltak som synes dem best egnet til å gjenskape velstand og offentlig ro, vil den be konventet om å kunngjøre:

  1. At tidligere adelige ikke kan utøve noen som helst militære funksjoner, og heller ikke ha noe offentlig verv. At tidligere parlamentsmedlemmer, finansfolk eller prester skal fjernes fra alle administrative og juridiske embeter.
  2. At prisene på alle livsnødvendige varer skal fastlåses på 1789-1790-nivå, idet det blir tatt hensyn til varenes ulike kvaliteter.
  3. At også prisene på alle råvarer skal fastlåses på en slik måte at fortjeneste og lønninger i industrien og fortjenesten i handelen, som skal nedsettes ved lov, kan gi folk i disse yrkene mulighet for å forsyne seg ikke bare med de livsnødvendige varene, men også med så mye at det kan øke deres velferd.
  4. At alle bønder som har fått en feilslått høst, får en erstatning av det offentlige.
  5. At hvert departement får et tilskudd slik at prisen på livsnødvendige varer blir den samme for alle som lever i den franske republikk.
  6. At tilskuddene til departementene brukes til å fjerne den ulikhet som er en følge av prisen på de livsnødvendige varene og utgiftene til transport i hele den franske republikk, der alle bør ha de samme fordelene.
  7. At det blir fastsatt en maksimumsgrense for formuer.
  8. At ingen kan forpakte mer jord enn det som trengs til et bestemt antall ploger.
  9. At samme borger bare kan ha ett verksted eller én butikk.

Nettressurser

Den franske revolution

http://www.leksikon.org/html/dk/franske_revolution.htm

Leksikon for det 21. århundrede