Sentrale begreper i "Opplysningstid og revolusjoner"

Bastillen, betyr befestning. Bastillen i Paris ble bygd ut på slutten av 1300-tallet med murer som var 25 meter høye. På 1700-tallet var det et fengsel både for vanlige kriminelle og politiske fanger, men det var bare plass til ca. 50 fanger. En medvirkende årsak til at Bastillen ble stormet 14. juli 1789, var at det var et ammunisjons- og våpenlager i festningen.

diktator, av latin dictere (å føre). Dictator var en tittel i den romerske republikken. En dictator kunne i gis all makt for et halvt år dersom republikken var i krise. Etter hvert fikk ordet betydningen en tyrannisk enehersker.

Encyklopedien, leksikon som kom i 35 bind mellom 1751 og 1780. Paven og jesuittene forsøkte å stoppe verket, og Denise Diderot var lenge alene om å føre det videre etter de første bindene. Etter hvert ble leksikonet veldig populært med artikler av Montesquieu, Voltaire og Rousseau. Encyklopedien spilte en viktig rolle for tankene bak revolusjonen i 1789.

frygerlue, opprinnelig en rød ull-lue med øreklaffer som folkeslaget frygerne i Lilleasia brukte i antikken. Grekerne brukte ordet fryger både som et ord for ikke-grekere og frihet. Flere guder ble av bildet med frygisk lue. Under den radikale fasen under den franske revolusjon fra 1792 ble den røde frygerluen, også kalt jakobinerlue, populær blant de mest radikale revolusjonære som et symbol på frihet. Blant annet tvang de kongen til å ta den på seg ved en anledning.

føderasjon, statsdannelse som består av flere delstater som har stor grad av selvstyre, men som holdes sammen av en sentralregjering som har gitt makt til delstatene. (USA og Tyskland er eksempler på føderalstater.) Norge er en sentralstat. Fylker og kommuner har langt mindre makt enn delstatene i en føderasjon.

føydalsystemet, samfunnssystem fra middelalderen der folk hadde faste plasser i et hierarki (fast rekkefølge i overordnet og underordnet). Konger og adelige godseiere stod på toppen av samfunnspyramiden, med lavere adelsmenn var vasaller med land i len (lån) mot gjenytelser. Presteskapet (de geistlige) stod for forvaltningen av religionen, og bøndene gjorde alt arbeid. (Adelen kriget, prestene bad og bøndene dyrket jorda.)

giljotinen, falløks som ble tatt i bruk under den franske revolusjonen. Var ment å gjøre henrettelser mer humane enn tidligere. Tortur før henrettelser ble også forbudt. Falløksen har navn etter legen Joseph-Ignace Gulliotin, men det var ikke han som utviklet giljotinen. Forskjellige varianter hadde vært i bruk i flere hundre år.

Jakobinerklubben, en løs sammenslutning av de mest radikale revolusjonære under den franske revolusjon. På det meste han den flere hundretusen medlemmer (500 000 er nevnt i noen kilder).

Kielfreden, ble aldri satt ut i livet slik den var ment. Danmark skulle få svensk Pommern mot å gi fra seg Norge, men dette landskapet tok Preussen. Norge klarte å få til en løs union med Sverige i stedet for å bli en provins. Det mest negative for Norge (sett med nasjonalistiske øyne) var at de gamle norske områdene Island, Grønland og Færøyene forble under Danmark. En dyktig forhandler på dansk side sørget for dette.

konføderasjon, statsforbund der den viktigste makten ligger i de enkelte statene i forbundet. De avgir i varierende grad makt til en sentralregjering. Sveits er en konføderasjon, og mange hevder at EU er det (2008).

Marseillaisen, Frankrikes nasjonalsang ble diktet i april 1792 av offiseren Claude Joseph Rouget de Lisle. Den ble raskt hærens kampsang og fikk navn etter revolusjonære soldater fra Marseilles som sang den da de marsjerte inn i Paris. Marseillaisen ble erklært som nasjonalsang 14. juli 1795.

menneskerettighetserklæringen, det hadde vært erklæringer om menneskers rettigheter før 1789 (blant annet i USA), men de hadde alltid vært knyttet til et bestemt sted og en bestemt tid. Den franske er den første som tok sikte på å gjelde alle mennesker til alle tider. Det går en rett linje fra denne erklæringen og til FNs menneskerettighetserklæring av 1948.

puritaner, av latin purus, som betyr ren. En som vil leve et nøysomt og høyverdig moralsk liv. Under religionsstridene på 1500- og 1600-tallet var mange protestanter i England misfornøyde med at den anglikanske kirken framstod som et kompromiss mellom Martin Luthers og pavekirkens lære. De forlangte fullstendig brudd med katolisismen.

radikal, av latin radix, som betyr rot. En radikaler vil gå til roten av et problem – vil ha fundamentale endringer.

Selvstendighetspartiet, samlet et flertall på rundt 80 personer bak seg av de 114 representantene på Eidsvoll i 1814 og ble ledet av Christian Magnus Falsen. De fleste av de 37 bonderepresentantene sluttet seg til partiet som fikk navnet fordi Falsen straks foreslo at riksforsamlingen skulle gå inn for full selvstendighet.

sjuårskrigen, krig mellom mange europeiske stater mellom 1756 og 1763. Hovedkampen stod mellom Storbritannia og Frankrike om herredømmet over blant annet India og Nord-Amerika. Storbritannia gikk seirende ut av denne kampen, blant annet på grunn av sin gode krigsflåte. Britene ble i stor grad «herskeren på verdenshavene».

St. Helena, liten øy på 420 km2 i det sørlige Atlanterhavet. Portugiserne oppdaget øya i 1502, og britene tok over kontrollen på slutten av 1600-tallet. Best kjent som øya der Napoleon tilbrakte sine siste leveår fram til 1821.

The Boston Tea Party, betegnelse på en aksjon da omtrent 45 tonn te ble kastet over bord fra de britiske skutene i Boston i 1773. Bak stod organisasjonen «Sons of Liberty» som på forhånd hadde pisket opp stemningen mot britenes politikk. Ingen mennesker kom til skade under aksjonen.

The French and Indian War, var en del av sjuårskrigen i Nord-Amerika (se denne) I Nord-Amerika foregikk krigshandlingene mellom briter og kolonister på den ene siden og franskmenn, spaniere og deres indianske allierte stort sett mellom 1754 og 1760. I 1760 kapitulerte franskmennene i Canada. Krigen er blant annet kjent fra bøkene til James Fenimore Cooper om Lærstrømpe og Den siste Mohikaner.

Unionspartiet, ca. 20 personer under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 ledet av Wedel Jarlsberg. Henrik Wergelands far, Nicolai Wergeland, var en av dem. De var ikke spesielt svenskvennlige, men mente at en union med Sverige var uunngåelig. Nicolai Wergeland var spesielt opptatt av Danmarks ”forbrytelser” mot Norge opp gjennom historien.